Den 61 meter høye Hanklit på sørsiden av Limfjorden har vært en populær turistattraksjon helt siden 1935. Frem til da hadde det i flere tiår blitt gravd ut grus fra de kvartære løsmassene, men Foreningen til Hanklits Fredning ville det annerledes. Den sørget for å samle inn nok penger til at plassen kunne kjøpes, samt at det ble bygd vei ned til stranden og opparbeidet parkeringsplass. Siden har geologer, både amatører og profesjonelle, til fulle oppdaget verdiene som finnes i de omtrent 55-56 millioner år gamle avsetningene.
I den bratte skrenten sees hele lagpakken i Furformasjonen (oppkalt etter avsetningene på nordsiden av øya Fur) som ble avsatt i begynnelsen av eocen. De gulhvite diatomittlagene (Moleret) dominerer. Leirsteinene og tilhørende sementstein (knoller) er stappfulle av usedvanlig godt oppbevarte fossiler. Inn i mellom ligger bortimot 200 mørke lag med uforvitret vulkansk aske (Askeserien). De forteller om et stort antall eksepsjonelt store og eksplosive utbrudd fra den tiden da Grønland begynte å skille lag med Nord-Europa.
Legg merke til den markante folden midt i bildet. Lagene er av eocen alder, men foldningen skjedde sent i kvartær (for ca. 25 000 år siden) da ismasser fra nordvest presset på og skjøv leirstein, askelag og glasiale avsetninger over hverandre. Dette er samme type strukturgeologi som observeres i fjellkjeder som for eksempel Alpene og Kaledonidene. Men her ved Limfjorden er det altså snakk om glasialtektonikk, ikke platetektonikk.
Klippene er for øvrig et kapittel for seg. De ble dannet da havet steg etter at innlandsisen over Skandinavia smeltet bort og smått om senn oversvømte hele Danmark. Bølgene begynte å grave og skapte de bratte kantene gjennom tusener av år. Bølgeerosjonen har fortsatt stor kraft når nordavinden får skikkelig tak, og derfor vil det alltid være friske snitt å studere i de geologiske lagene. Samt stadig ny nedfallsstein til glede for fossiljegerne. Foto: Halfdan Carstens
Nord på Jylland, i de bratte, men likevel lett tilgjengelige skrentene ut mot ferieparadiset Limfjorden, ligger en geologisk perle. Den er kort og godt i verdensklasse. Avsetningene forteller flere begripelige geologiske historier fra både paleogen og kvartær tid, og de mange fossilene – spesielt av fisker, skilpadder, trær, planter, insekter og fugler – er usedvanlig godt bevarte.
To fine museer, Molermuseet på Nordmors og Fur Museum på Fur, ligger tett opp til de beste lokalitetene, og de er til god hjelp for både amatører og profesjonelle som vil bli bedre kjent med diatomittlagene, askelagene, fossilene og mineralene, samt hvordan landskapet har blitt til som følge av isens herjinger for bare noen få tusen år siden. Et par dager ved Limfjorden er derfor en svært god investering i geologisk kunnskap og forståelse.
Lyse og mørke lag
Furformasjonen er en ca. 60 mektig lagpakke med leirskifer og aske som ble avsatt for 55 til 54 millioner år siden (tidlig eocen). Furformasjonen veksler mellom lyse diatomittlag og mørke askelag.
Diatomittlagene består for det meste av silisiumskall fra bitte små, encellete planter. Algene (diatoméene) levde i et varmt hav og ble anriket som slam da de døde og falt ned på bunnen. Noe klastisk materiale i form av leirpartikler blandet seg i slammet. De enkelte diatomittlagene i Furformasjonen består derfor av både biogent og klastisk materiale. Slike diatomittlag er slett ikke vanlig i sedimentære lagpakker. Dette gjør Moleret spesielt interessant.
Med sin gråsvarte farge gir askelagene Furformasjonen et særpreg. Mer enn 200 tynne og tykke lag har blitt talt opp, og de fleste har fått et nummer. Lagene varierer i tykkelse fra noen få mm til 18 cm. Til sammen gir de et betydelig bidrag til å forstå historien om hvordan Det nordamerikanske kontinentet (med Grønland) skilte lag fra Det eurasiske kontinentet (med Norge og Danmark) tidlig i paleogen. Askeskyen kom fra vulkaner langs den sprekkesonen – eller spredningsryggen – som vi i dag kaller Den midtatlantiske ryggen. De tykkeste lagene påstås å høre med til noen av de største basaltiske askenedfallene i Jordas historie, og de kan ha forårsaket global avkjøling. Nedfallet fra utbruddet på Island for tre år siden var bare småtterier i forhold.
Slik askelag fra tidlige eocen er også kjent fra Nordsjøen. Både Sele- og Balderformasjonen har tallrike tufflag som knyttes til åpningen av Norskehavet.
Furformasjonen
Furformasjonen er en ca. 60 meter mektig lagrekke som består av lys leirskifer (moler, diatomitt) i blanding med mørke askelag. Inn i mellom ligger knoller med sementstein. Moler kommer antakelig av moe-ler som betyr lys leirstein.
Med en klar overvekt av kiselalger (diatoméer) klassifiserer moleret til betegnelsen diatomitt. Algene levde i et subtropisk hav i begynnelsen av eocen og sank ned på havbunnen da de døde. Diatomittlaget har porøsitet opp mot 70 prosent og egenvekten er i snitt 0,8 g/cm3.
Med ujevne mellomrom ble sedimentasjonen avbrutt av vulkansk aske som kom med vinden fra nordvest. Furformasjonen inneholder rundt 200 slike askelag som ligger mellom hovedsakelig biogene leirsteiner. Asken består av uforvitret, vulkansk glass og små mengder krystaller, mest feltspat. Lagene har gradert lagdeling, noe som forteller at hvert enkelt lag ble avsatt av ett enkelt nedfall. Partiklenes størrelse forteller at lagene har blitt avsatt i løpet av bare noen få døgn.
Henrik Madsen bestyrer Molermuseet lengst nordøst på Mors. Molermuseet har en stor samling med trær, fisk, insekter og planter som har blitt funnet i Moleret. Her poserer den sympatiske amatørgeologen med Luffe, hans favorittfossil: en havskilpaddeunge som han selv har funnet, og som ekspertene mener er det aller best bevarte eksemplaret i verden av en så gammel skilpadde. Luffe ble funnet i sementstein, og det tok finneren dager og uker med pinlig nøyaktig arbeid for å få den ut.
Store eksemplarer av forsteinet tre er funnet i Moleret. De kan ha kommet bra både Norge og Grønland. Danmarks største forsteinete ble funnet i Ejerslev molerbrudd ikke langt fra Molermuseet.
Å lete etter fossiler i Moleret er en utbredt hobby. Unggutten har allerede funnet et lite eksemplar. Jobben består deretter i å hugge den ut av den knallharde sementsteinen – uten at den samtidig blir ødelagt.
Sementsteinen er linseformete konkresjoner eller sammenhengende lag av hard stein. De er dannet etter avsetning ved at gjennomstrømmende vann har felt ut kalk i de mange hulrommene. Sementstein opptrer hovedsakelig i frem stratigrafiske nivåer. De tynne, mørkegrå lagene på bildet er aske.
En lagerstätte
Molerets renommé henger for en stor del sammen med unike funn av godt bevarte makrofossiler. Dette gjelder spesielt insekter og fisker, men det er også gjort tallrike funn av planter, skilpadder og fugler. Til sammen 404 forskjellige arter har blitt identifisert, herunder 32 fugler, 7 krypdyr, 181 insekter og 92 fisker. Sammen gir de et viktig bidrag til å forstå evolusjon, miljø og klima for 55 millioner år siden.
Mikrofossilene domineres av diatoméer (kiselalger) som gir navn til bergarten, diatomitt, samt dinoflagellater, sporer og pollen som gjør det mulig med nøyaktig biostratigrafisk korrelasjon og datering. 268 forskjellige arter av mikrofossiler er identifisert.
De i verdenssammenheng spesielle funnene gjør at Limfjordens klipper blir betraktet som en «lagerstätte». Det betyr at en rik fossilfauna er spesielt godt bevart. Molerets fossiler kommer dermed i samme klasse som for eksempel Burgess Shale i Canada (GEO 05/2009; «Verdens viktigste fossillokalitet») og Messel i Tyskland (GEO 05/2009; «Idas grav»). Det som karakteriserer disse fossilstedene er at de har detaljer som ellers bare er sett få andre steder, og at noen er tredimensjonale fordi de ikke har blitt flattrykt under kompakteringen av lagrekken.
Mange av fossilene i Limfjorden har fått status som Danekræ. Det betyr at de er enestående historisk funn fra Danmark i henhold til en lov som ble innført i 1990.
Sen tektonikk
De strukturgeologiske trekkene ved Limfjordens bredder sies å være kjent langt utenfor Danmarks grenser. På grunn av fargekontrasten mellom askelagene og leirsteinene kan både amatører og profesjonelle lett se både folder, dobbeltfolder og mange andre rare former. Enkelte steder finner vi også spektakulære overskyvninger. Hanklit er ett av disse stedene.
Det strukturgeologiske bildet skyldes den store og tunge iskappen som lå over Skandinavia under siste istid. For omtrent 28.000 år siden kom en isstrøm fra Oslofjorden og dyttet på lagene fra nord mot sør, og noe senere (23.000-20.000 år siden) kom det en ny strøm og modifiserte lagrekken, denne gang fra Sverige. Det var den norske isstrømmen (som danskene kaller den Norske Is) som laget hovedstrukturene.
En verdensarv
Moler-området regnes som enestående i dansk målestokk. Innenfor et ganske lite område kan vi se geologiske fenomener som forteller flere geologiske historier som er lett å forstå for menigmann. Avsetningene har imidlertid også vitenskapelig betydning i en global målestokk. Dette er grunnene til at det har blitt tatt initiativ til å få klippene ved Limfjorden innlemmet i UNESCOs verdensarv. Nettstedet molerklinter.dk gir utfyllende informasjon og har mange, fine bilder.
Det er i grunnen merkelig at vi nordmenn ikke har oppdaget dette ekskursjonsmålet. Jylland er lett tilgjengelig med ferge fra for eksempel Larvik og Kristiansand, og fra Hirtshals tar det i underkant av tre timer med bil eller buss. Vel fremme er det bare å ta på seg joggesko, drive langs strendene og lete etter stein og fossiler, klatre i klippene for å studere diatomitt- og askelagene, eller spasere på gressvollene og bare nyte utsikten. Dagen går fort med geologiske øyne.
Industri basert på Moleret
Den første industrielle utnyttelse av Moleret begynte i 1919, og den lette, porøse steinen benyttes fortsatt i mange produkter. Med god absorpsjonsevne er kattesand ett av dem. Andre bruksområder inkluderer jordforbedring, filtrering, isolering og fyllstoff. Produsenten Damolin skryter av at «anvendelsesmulighederne er næsten ubegrænsede». Firmaet Skamol produserer isolerende murstein basert på leirsteinens isolerende egenskaper.
