Geoparken ved Norsk Oljemuseum åpnet i april i år (GEO 1/2008) og den er én av mange satsinger som markerer at Stavanger er europeisk kulturhovedstad i 2008.
– Her kan folk i alle aldre, men særlig barn og ungdom, se og bruke noen av de gjenstandene som har blitt brukt i oljeindustrien, sier Geir Mossige Johannesen. Han er utstillings- og formidlingsansvarlig ved Norsk Oljemuseum og fryder seg over å se at det myldrer av barnehagebarn og skoleelever i parken på en varm høstdag.
– Det var nettopp dette vi ønsket å oppnå. Å skape en lunge i byen – en havnepark – for regionens befolkning, der særlig barn og ungdom kan boltre seg. Det har de fått nå. Og den er bygget opp med materialer og gjenstander fra petroleumsindustrien. Bøyer er blitt benker, rør er blitt til slides for skaterne eller spennende rom å krype inn i for små og store. Betongplater og rør er bærere av mektige klatrenett, mens gamle personellkurver kan brukes som huske. Og taket over scenen der konserter og danseforestillinger arrangeres, er laget av ankerbøyler som brukes når plattformer skal forankres.
De innvidde og mest nysgjerrige av parkens besøkende vet også at de vandrer og leker i en park som gjenspeiler landskapet i olje- og gassfeltet Troll, og som i dag er hjørnesteinen i norsk gassproduksjon. Troll hører dessuten til blant de største oljefeltene på den norske kontinentalsokkelen, og i løpet av en spasertur i parken, kan en lære mer om de geologiske prosessene som skapte feltet og prinsippene bak olje- og gassproduksjonen som kom i gang midt på 1990-tallet. Mange flere oppholder seg i det fargerike og dynamiske landskapet fordi det gir rom for å hoppe, skate, klatre og sykle, eller rett og slett fordi de vil sitte ned og slappe av blant plast og stål.
Det bekymrer ikke Geir.
– Mangfoldig bruk var en viktig hensikt med parken, og en grunn til at den er grundig planlagt. Under planleggingen var særlig kontakten med ulike brukergrupper blant ungdom viktig. De har formidlet sine ønsker og gitt verdifulle innspill til utformingen og bruk. Deres behov har så blitt kombinert med museets ønsker om å formidle geologi generelt og oljegeologi spesielt. Alle som vil og er interessert, kan derfor lese seg til informasjon fra de plakatene som er oppslått ved de sentrale elementene i parken.
De kan for eksempel lære mer om de geologiske prosessene som har skapt oljen og gassen i Troll og hvordan selve boringen foregår. De lange rørene som bukter seg langsetter bakken og stikker opp i deler av parken forteller dessuten en historie om de teknologiske utfordringene som boringen etter olje i Trollfeltet har bydd på. I stedet for å bore vertikalt, har de tynne oljeførende lagene i Troll krevd utstrakt bruk av horisontal boring og oppbygging av såkalte flergrensbrønner.
For en som vandrer rundt i parken med den hensikt å lære, er det likevel for få slike informasjonsplakater. De som er der av den grunn, vil derfor ha størst utbytte av parken dersom de får omvisning. Og det etterspør skoler og lærere. Museets pedagoger tar derfor ofte imot skoleklasser fra 5. til 10. trinn som får undervisningstilbud knyttet til gjenstandene og aktivitetene i parken. Flere vitensenterinstallasjoner, det vil si gjenstander som gjennom bruk skal stimulere flest mulig sanser, er sentrale elementer i denne undervisningen. To store parabolantenner, som for øvrig er gjenbruk fra Frigg-feltet, er utgangspunktet for et populært lydeksperiment, men brukes også til å bygge opp forståelse for hva seismikk er og hvordan seismiske data utgjør et viktig grunnlag for forståelsen av Trollfeltet, og det landskapet elevene står og går i. Et stort kar kan tilføres rennende vann, og når elevene etter tur får kaste ned never med sand, grus og stein lærer de noe om sammenhengen mellom erosjon og sedimentasjon.
Geologi kan altså settes på timeplanen i Geoparken. Samtidig er det et sted å være for mange som på sikt kan bli interessert i geologi. Museets ansatte håper selvsagt at flest mulig blir så nysgjerrige at de går inn på museet etterpå.
Skrevet av Anne Kristine Børresen