Han døde som en bitter mann etter lang strid med en av sine studenter. Men naturvitenskapsmannen har satt varige spor etter seg. Han var en pioner og en utforsker, og hans navn vil alltid være knyttet til storverket om norsk geologi – Gea Norwegica.
Han var dyktig på svært mange felt. I ettertid er det hans virke som malmleter som vil bli husket.
Amund Theodor Helland var ikke enkel å ha med å gjøre, men han fremmet nye ideer om breerosjon som siden er blitt allemannseie. Dertil var han en journalistisk begavelse, allsidig formidler og en kunnskapssanker som har etterlatt seg ruvende faglitterære monumenter.
De kalte ham generalen. Forklaringen er hans dominerende personlighet, men også hans enorme gjennomføringskraft – både faglig og organisatorisk.
Han fikk svært god internasjonal anerkjennelse, og hans geologiske tegninger står for evigheten.
Han var en svært anerkjent forsker, men var sterkt påvirket av tidsånden og valgte å ofre den svært lovende vitenskapelige karrieren for å hjelpe frem en livskraftig bergindustri.
Den svenske geologen vil for alltid bli husket som den som først forstod at i Den kaledonske fjellkjeden ligger eldre bergarter over yngre bergarter.
Goldschmidt er et internasjonalt anerkjent navn innen geokjemi, og det er bred enighet om at han hører med i fremste rekke av norske forskere, uansett fagfelt.
Hovedarbeidet hans var innen oppmåling og forståelse av jordens magnetfelt. Hansteen utga Norges første magnetiske atlas.
Fra sitt markante ståsted innen geofysisk malmleting, spilte Haakon Brækken en avgjørende rolle i oppbygningen av både NGU og SINTEF.
Gjennom 57 år dekket Olaf Holtedahl geologifaget usedvanlig bredt og ga betydelige bidrag til geologien i Fastlands-Norge så vel som i Arktis og Antarktis, og gjennom interessen for paleogeografi ble han den første norske geologen som aksepterte teorien om kontinentaldrift.
Følgende geoprofil er kun tilgjengelig i GEO-magasinet:
Theodor Kjerulf – «Den moderne geologiens far» – GEO 07/2015
1 kommentar
En stor takk til Arne Bjørlykke for serien om våre dyktige geologer. Det ligger mye arbeid bak, men nå har vi det nedskrevet. En takk går også til Halfdan Carstens som har gitt plass til slikt stoff.
Tar jeg ikke mye feil, er det Halfdan som kom med ideen, men slik jeg kjenner Arne kan det like godt være ham. Uansett er det mye å lære – for noen og enhver – av våre mestre. Ikke bare av hvordan de tenkte, men kanskje like mye av hvordan de formulerer seg. De hadde virkelig «tanker for sine ord» – som er et utrykk professor Rosenqvist visstnok skal ha brukt av og til, men da om noen som ifølge ham ikke helt levde opp til kravet (kilde: Knut Bjørlykke). Det gjør imidlertid Arne Bjørlykke!
Håper det kommer mer fra ham! Eller kanskje brødrene Bjørlykke kunne samle seg om noe enda mer omfattende?
Per Arne Bjørkum