Flere gruveturer på Blaafarveværket

Flere gruveturer på Blaafarveværket

Blaafarveværket har stor suksess med kunstutstillinger. Men det er ikke til hinder for at den opprinnelige gruvedriften fortsatt har en sentral plass i virksomheten.

”Situasjonen er udramatisk. Helt avvæpnende udramatisk. Det minner ikke om tannlegen i det hele tatt. Jeg sitter i en myk stol. Omsorgsfullt er det satt ost og brød og mineralvann og vin på bordet, situasjonen er flere hakk mindre høytydelig enn jeg selv er stemt.”

Slik innledet forfatteren Erik Fosnes Hansen sin beskrivelse av hvordan det er å bli portrettert av maleren Håkon Gullvåg. De to var trekkplastre da Blaafarveværket åpnet sesongen i midten av mai med mer enn 300 gjester. Med påfølgende innslag på Dagsrevyen, reportasje i Aftenposten og omtale i mange regionale aviser fikk administrativ og kunstnerisk direktør Tone Sinding Steinsvik (GEO 05/2004) stor oppmerksomhet rundt begivenheten. ”Vel fortjent”, vil mange si, for her er det lagt ned mye godt arbeid gjennom mange år for å lage et attraktivt og levende museum.

Og portrettet av Erik Fosnes Hansen (foruten malerier av tre kjente nordiske malere), det kan du se hvis du tar turen til Blaafarveværket en gang i sommer (se www.geoportalen.no for hjemmeside og geografisk plassering) .

– Blaafarveværket var utgangspunktet. Skulle bygninger og anlegg leve videre, måtte de få en naturlig bruk for dagens behov, forteller Tone om hvordan hun og ektefellen Kjell Rasmus Steinsvik tenkte da de overtok Blaafarveværket. Valget falt på kunst, og etter hvert har dette preget alle deler av virksomheten. Tone er ikke i tvil om at det var et godt valg, og i år feirer hun 30-årsjubileum for kunstustillingene.

Men – til tross for suksessen med kunstutstillinger – er altså ikke utgangspunktet med koboltmalmen glemt. Derfor er det lagt ned store ressurser i anlegget på Skuterudåsen, og i juni blir de nyrestaurerte delene av Skuterudgruvene åpnet for publikum.

– Vi har lagt ned et enormt arbeid med å konstruere et omfattende system med trapper, stiger og gangveier, og fra i år er det mulig å ta en 1,5 km lang tur fra Clara Stoll-nivå hele veien ned til Ludvig Eugene Stollen, forteller Tone, ikke lite stolt av denne forbedringen i tilbudet til geoturistene.

– Her kan du oppleve den underjordiske verdenen hvor gruvearbeiderne slet for å hente ut den malmen som var grunnlaget for driften.

– I Ludvig Eugen Stoll har vi laget en vakker attraksjon av en åpen sprekk i en forkastningssone med flotte kalsittkrystaller som vokser på kvartskrystaller. Krystallgrotten har vi kalt den.

– Vi har også satt i stand en liten temautstilling om prosessen fra det uanselige grå malm til det vakre blå pigmentet som til alle tider har vært etterspurt av glass- og keramikkindustrien, forteller Tone. Hun nevner også den nye utstillingen i Scheidehuset om kobolt og kvarts som har blitt helt uunnværlige i det morderne samfunnet, og som på hver sin måte har spilt en rolle i menneskehetens utvikling.

Blaafarveværket er et forbilledlig eksempel på hvordan det kan skapes en populær turistattraksjon basert på en geologisk ressurs og nedlagt gruvedrift. Men det må tenkes litt utradisjonelt. Tone Sinding Steinsvik har klart å skape et særpreg som turistene gjerne besøker både én og to ganger.

Blaafarveværket

Blaafarveværket på Modum ble opprettet i 1776 og nedlagt i 1898. En koboltholdig malm ble utvunnet for fremstilling av koboltblått som på den tiden var et verdifullt fargestoff til bruk i glass- og porselensindustrien.

I løpet av de 122 årene verket eksisterte klarte det å sikre seg en fremtredende plass i vår bergverkshistorie. Årsaken er først og fremst at det i en kort periode – i knappe 25 år – var landets største næringsvirksomhet målt i årsverk.

I dag er Blaafarveværket mest kjent som en turistattraksjon og et kultursentrum. Hver eneste sommer kommer det en jevn strøm av turister for å vandre rundt de mange anleggene ved den vakre Haugfossen, gå på kunstutstilling (nye kunstnere blir profilert hvert eneste år), handle i bodene og dra på omvisning i de restaurerte gruveanleggene på Skuterudåsen (Gruvetråkka) noen kilometers kjøring fra Haugfossen (GEO 04/2005, side 38-42).

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X