Billedtekst: Øyerndeltaet sett fra sør: Årnestangen vest for Storråka. Den ytterste delen av tangen har akkumulert seg på i løpet av de siste ca. 20 årene. Ytterst, og utenfor Storråka, ligger den lille Rundsand. Glomma skimtes som en rett, blå elv bak til høyre. Svellet, der Nitelva og Leira møtes bak til venstre.
Glomma («Glåma» på rørosmål) er en lang elv som eroderer sandsteiner fra senprekambriske «sparagmitter» gjennom det sentrale Innlandet. Reiser vi oppover Østerdalen en tidlig vårdag, før vårflommen, ser vi blottlagte sandbanker ute i elva. Men Glomma lager ikke noe stort delta der den møter havet ved Fredrikstad. Sanda avsettes i Øyeren, Norges 10. største innsjø, og lager deltaet her.
Øyerndeltaet er Europas største innlandsdelta utenom Russland. Digert.
Det meste av sedimenttransporten fra Glomma er som bunntransport. Sandbanker vandrer nedstrøms inntil de avsettes i deltaet nedenfor Fetsund. Nord i Øyeren møter Glomma to andre elver: Nitelva og Leira. Navnet på sistnevnte antyder at den frakter leire. Disse elvene drenerer postglasial leire på Romerike. Ikke sand.
Leira er for øvrig et skoleeksempel på en meandrerende elv, den slynger seg i brede meanderbuer gjennom Romerike og møter Nitelva ved Lillestrøm. Herfra kommer bare leire i suspensjon.
Deltaer er den viktigste, klastiske, avsetningstypen som det finnes hydrokarboner i. Det fossile, juraiske Brentdeltaet i Nordsjøen er den geologiske formasjon som huser flest olje- og gassfunn (for eksempel Oseberg-, Kvitebjørn-, Gullfaks-, Statfjordfeltet) på norsk sokkel.
Morten Bergan utfordrer Odd Steinlein
Koordinater: 59° 53’N, 11° 08’Ø
Turbeskrivelse:
Ta RV 120 (Nedre Rælingsveg) sørover fra Lillestrøm til Hektner gård, ta Årnesvegen mot øst og ned bakken til p-plass nede ved Årnes gård. Her går du én km utover Årnestangen langsmed Nitelva til elvemøtet med Glomma. Du kan gå ytterligere to km utover. Pg.a fugletrekk er det ferdselsforbud på sandslettene enkelte steder og til enkelte tider. Terrenget er flatt – disse tre km er trolig Norges flateste. Pga. sedimentasjon blir det lengre å gå for hvert år. Det er en utkikksplattform ytterst.
Rusler vi utover Årnestangen, som er avsatt av sand og leire fra de nevnte elvene, så rusler vi liksom utover Nessformasjonen – Brentdeltaets deltatopp. Her er fluviale kanaler og elvevoller og stundom gjennomskjæringsvifter, og det er aktiv erosjon langs elvevollen, særlig der Glomma kommer inn. Det finnes også mange øyer, som egentlig er digre sandbanker, i deltaet. Øyene har karakteristiske «horn» som viser sedimenttransport nedstrøms og at det akkumuleres i et elvedominert delta. Vi kan gå i «Nessformasjonen» noen kilometer inntil deltatoppen slutter. Her kommer «Etiveformasjonen» inn – deltafronten. Her er det fin- til middelskornet sand med små sanddyner og rifler. Noen elvemuslinger. På lavvann går vi videre utover sandslettene i «Etiveformasjonen» til en mer finkornet «Rannochformasjon». Her er det mer silt. Ennå fortsetter deltaet omtrent ti km, subakvatisk, ut i hele nordre del av Øyeren.
Står du på Årnestangen, der Glomma møter Leira/Nitelva, så ser du forskjellen i sedimenttype – bunntransportert sand vs. suspensjonstransportert leir. Glomma ser «ren» ut, mens de andre farger elvevannet leirgrått. Da føler jeg meg hensatt til elvemøtet mellom Den hvite og Den blå Nil (sedimentladet vs. sedimentfattig). Det flate landskapet er som den sudanske savannen. Hvor er sjiraffene og bøflene? Ikke der nei, men en overflyvende fiskeørn er å se. Deltaet er naturreservat fordi det er en viktig våtmark for vade- og andefugler på trekk.