Nasjonalbergart - Larvikitt

Larvikitt

Larvikitt er en unik bergart som bare finns i Norge. Med sitt helt spesielle fargespill og sine gode fysiske egenskaper har bergarten blitt et verdifullt eksportprodukt og nesten et varemerke for Norge. Hvor enn vi drar, finner vi igjen larvikitt som naturstein; enten det er en fasade i Jakarta, en bardisk i Barcelona eller et gulv på Gardermoen.

Bruksområde

Naturstein er det primære bruksområde for larvikitt. Enorme fasade og gulvarealer på prominente offentlige og private statusbygninger dekkes av denne bergarten. På samme måte er monumenter og skulpturer i larvikitt svært populære. Men i volum monner vel så mye fliser og bordbenker i et høyt antall private boliger og hoteller over hele kloden. Utover å være helt unik i klassen av bergarter med fargespill, er larvikitt også robust overfor vær og vinn, og de fleste varianter tåler mye luftforurensning uten å forvitre.

Alder

Larvikittintrusjonene krystalliserte i en periode fra 298 til 291 millioner år, med de eldste intrusjonene i Tønsberg-Nøtterøy-området og de yngste i nordenden av Farris-vatnet.

Sammensetning

Bergarten består hovedsakelig av ulike varianter av feltspat, men vi finner også pyroksen, olivin, amfibol og andre mineraler. I grovkornete ganger (pegmatitter) kan det være mange sjeldne mineraler.

Dannelse

Larvikitt er en dypbergart (størkningsbergart/magmatisk bergart). Bergarten er knyttet til Oslofeltets dannelse i karbon-permtiden hvor steinsmelter (magma) presset seg opp gjennom jordskorpen og størknet i magmakamre på flere kilometers dyp. På steder der steinsmelten nådde helt opp til overflaten, rant lava ut og det ble dannet rombeporfyr. Størkningen av steinmassene på dypet foregikk over en vesentlig lengre periode enn størkningen av lava på overflaten. Derfor fikk de enkelte krystallene god tid på seg til å vokse seg store. Resultatet er de grovkornede larvikittbergartene. Steinsmeltene intruderte jordskorpen i flere pulser og larvikitt-komplekset består av en serie av ringformede intrusjoner.