I april kunngjorde canadiske Blue Moon Metals sitt første ressursestimat for Nye Sulitjelma Gruver. Samtidig opplyste selskapet at de hadde fått tillatelse fra norske myndigheter til å forlenge en historisk gruvetunnel med opptil én kilometer.
Den 25. juni trådte tillatelsen fra Miljødirektoratet i kraft, som gir klarsignal til tunneldriving med kjerneboring og deponering av steinmasser, ifølge TV2.no.
Sulitjelma-distriktet har en mer enn 100 år lang driftshistorie (1891–1991, prøvedrift fra 1887), og ressursestimatet indikerer at det gamle gruvedistriktet har mer å by på: rapporten definerer 17 millioner tonn malm med 1,06 prosent kobber og 0,21 prosent sink, fordelt på forekomstene Rupsi/Dypet, Hankabakken II og Sagmo.
I henhold til ressursestimatets forutsetninger, er bruttoverdien av malmen om lag 16,5 milliarder kroner.
Mineraliseringene ved Sulitjelma opptrer som vulkanogene massive sulfidforekomster (VMS) av Kypros-type, tilsvarende de vi kjenner i Løkkenområdet. Forekomstene er knyttet til ofiolitter, gamle havbunnsskorper som har blitt skjøvet opp på land. VMS-forekomstene er eldgamle ekvivalenter til moderne forekomster i dyphavet (seafloor massive sulfides, SMS).
Selskapet har stor tro på fremtidig drift ved Sulitjelma. Øystein Rushfeldt, leder for Blue Moons norske virksomhet, opplyser til TV2.no at selskapet vil investere rundt 50 millioner kroner i tunnelarbeidet, som starter etter sommerferien.
Den eksisterende Rupsi-tunnelen er 400 meter lang og ender 200 meter fra dagens kjente ressurser. Leteboringen, på opptil 10 000 meter, skal i første omgang fokusere på Rupsi- og Dypet-forekomstene for å bekrefte økonomisk drivverdighet.
– Mens Rupsi-forekomsten vil være fokus til å begynne med, med historiske funn [borekjerner] som 3,2 meter tykkelse med 6,8 prosent kobber og 0,85 prosent sink, mener vi at det er mange andre interessante mål i distriktet som potensielt kan føre til flere gruvedriftssentre på sikt, uttalte adm.dir. Christian Kargl-Simard i april.
Han la til at malmen også inneholder gull, sølv, kobolt og svovel, som kan bli inkludert i et fremtidig estimat.
Bjørnar Skjæran, stortingsrepresentant og parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, beskriver til TV2.no nyheten som “en fantastisk dag”, og understreker den geopolitiske betydningen av å sikre Norge og Europa tilgang til kritiske mineraler. Han forventer minst 100 – 200 arbeidsplasser på sikt, og ser ingen risiko for protester, gitt tverrpolitisk enighet og ingen kjente konflikter.
Blue Moon gjorde sitt inntog i Norge i fjor høst da de meldte at de kjøper både Nussir og Nye Sulitjelma Gruver. Oppkjøpet ble ferdigstilt tidligere i år. Nussir-prosjektet, som kan bli Norges første nye kobbergruve, har høyest prioritet, men Sulitjelma kan følge etter.
Sulitjelma Gruver
Sulitjelma har hatt gruvedrift i 104 år på kobber og sink. Sagnet sier at den første malmforekomsten ble oppdaget av samen Mons Petter i 1858. Mindre undersøkelser ble gjort gjennom flere år uten at drift ble satt i gang. I 1887 ble prøvedrift igangsatt, og i 1891 ble selskapet Sulitjelma Aktiebolag stiftet med den svenske konsul Persson fra Helsingborg som eier. Persson var i starten interessert i svovel til sine kunstgjødselfabrikker. Selskapet vokste raskt og var et av de største industriforetak i Norge omkring 1910. I 1933 ble gruveselskapet omgjort til norsk aksjeselskap med navn AS Sulitjelma Gruber. Selskapet ble innvilget 50 års konsesjon. I 1983 overtok staten gruvedriften. Tungvint drift og lave kobberpriser førte til nedleggelse av gruvedriften i 1991.
Kilde: geo365.no