Hadde ikke gjort boringer ved skredområdet

På kvelden 2. september gikk et 200 meter langt og 20 meter bredt jordras på Hennset i Heim kommune i Trøndelag., omtrent midt imellom Molde og Trondheim. Raset tok med seg deler av et hus, og én person omkom. Ytterligere fem personer ble sendt til sykehus.

Raset ble utløst i et område der Statens vegvesen nå bygger ut nye E39, og det er grunn til å tro at utbyggingen kan ha utløst eller hatt en medvirkende årsak til skredet. Dette er noe de selv bekreftet som mulighet dagen etter at skredet gikk.

«Hull» i kartet

I Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) ligger svært mange av de grunnundersøkelser som er gjort i Norge fritt tilgjengelig. Det er imidlertid frivillig å registrere data i databasen.

Grunnundersøkelsesdata fra Statens vegvesens E39-prosjekt er registrert, og i NADAG-kartet (over) kan vi se at de geotekniske borehullene ligger som «perler på en snor» langs den kommende traseen.

Snoren mangler imidlertid noen perler i området der skredet ser ut til å ha blitt utløst. Der er det ikke gjort grunnundersøkelser med boring.

Det er også verdt å merke seg at det nærmeste borehullet, borehull 990, kun ble boret til en dybde av 0,5 meter. Her ble det ifølge NADAG gjort en «enkel sondering».

En enkel sondering er ifølge NGU sondering med slagbormaskin for bestemmelse av mindre dybder til fast grunn eller antatt fjell i ikke steinholdige materialer. I stein- og blokkholdige materialer, er metoden uegnet.

Sonderingen, som altså boret ned 0,5 meter, traff ikke fast fjell og forteller dermed lite om tykkelsen av løsmassene i området.

Vurderinger basert på synfaringer og løsmassekart – ingen geologer involvert

På spørsmål om hvordan Statens vegvesen har vurdert løsmassene i området som ikke ble boret, svarer Odd Helge Innerdal, prosjektleder i Statens vegvesen:

– Vurderingene er basert på flere fysiske synfaringer, med bruk av kvartærgeologisk kart fra ngu.no som støtte til vurderingene. Bergpunkt er registert, samt terrengtype (Myr). Det blir vist til plankart i geoteknisk rapport.

I den geotekniske rapporten følger det med syv plankart (tegninger). Plankartet under, hentet fra rapporten, dekker det området av traseen der skredet ble utløst og der det altså ikke ble utført boringer.

NGUs løsmassekart kan du se lenger ned i artikkelen. På spørsmål om hvorvidt geologer har vært involvert i vurderingene, svarer Innerdal:

– To geoteknikere har vært involvert i rapport (rapportansvarlig + sidemannskontrollerende) – i henhold til norsk standard og Eurokode 7.

Også nrk.no har omtalt mangelen på borehull i det skredutløste området.

Innerdal uttalte til nyhetsformidleren:

– Vi hadde ikke boret akkurat i skredområdet, nei, for vi kan ikke bore hver kvadratmeter. Det er jo en tolkning også i dette bildet, at vi tolker grunnforholdene.

Videre skriver nrk.no at det ikke var kommet frem noen uttalt fare for skred i området i planarbeidet og risikoanalysene, og at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) heller ikke hadde avmerket faresoner i sine kart der skredet gikk.

Det ble imidlertid anbefalt ytterligere boringer eller prøvegravinger for å få bedre vurderinger av stabiliteten i grunnen.

Dagen etter skredet besluttet Statens vegvesen å utnevne en ekstern ekspertgruppe til å undersøke jordskredet.

Ekspertgruppa består av:

• Lars Andresen, NGI (leder)
• Anders Beitnes, Faveo Prosjektledelse
• Johan Arnt Vatnan, Cajun Management AS
• Arnstein Watn, NTNU
• Ingrid Havnen, NVE

E39 Klettelva – Otneselva

E39 Klettelva – Otneselva strekker seg fem km i øst-vestlig retning langs Arasvikfjorden, mellom Trondheim og Molde.

Hele strekningen ligger under marin grense, og kvartærgeologiske kart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) viser bart fjell / tynt morenedekke i skredområdet. Data fra NGUs løsmassekart bør dog bekreftes med boringer for å kunne identifisere lokale variasjoner i løsmassetykkelser.

For vanskelig å komme til

I den geotekniske rapporten for E39 Klettelva – Otneselva (2013) skriver Statens vegvesen følgende om området som ikke ble boret:

«På grunn av vanskeleg tilkomst for borrigg er det ikkje grunnboringar på denne strekninga. Visuelle observasjonar tyder på at det er grunt til berg, men med noko løsmasse i flatare parti.»

I lys av at det nå har gått et skred i nettopp det området der det ikke ble gjort boringer på grunn av vanskelig tilkomst, er det grunn til å spørre om Statens vegvesen hadde nok kunnskap om grunnforholdene da de startet utbyggingsarbeidet.