Våre to naboland rangeres alltid helt i toppen av Fraser Institute, det anerkjente canadiske forskningsinstituttet som årlig rangerer over 100 lands attraktivitet som investeringsmarked for gruvenæringen. Norge klatret fra en adskillig svakere 18. plass i 2014 til en 12. plass i 2015. Ambisjonene bør ikke stoppe der.
Manglende politisk forutsigbarhet bidrar til å gjøre Norge lite attraktivt. Dessuten er den geologiske kartleggingen kommet adskillig kortere her enn i Sverige og Finland. Når man ikke vet hvilke forekomster som finnes i bakken, og i tillegg møter en vegg av uforutsigbarhet når man først vil starte noe, blir det vanskelig å overbevise investorer til å bruke pengene sine her.
De politiske prioriteringene har dessverre dalt parallelt med råvareprisene, men selv i dårlige tider er det heldigvis mulig å forbedre seg. Det er lett å tenke seg at Norges byks fra 18. til 12. plass fra 2014 til 2015 henger sammen med regjeringens to vedtak om å gi Nordic Mining og Nussir tillatelse til å sette i gang. De to prosjektene har viktig symbolverdi, og inntrykket av Norge som et land der (positive) vedtak fattes har fått feste internasjonalt. Her ser vi at politisk gjennomføring fører til økt internasjonal anseelse. Det bør inspirere politikere på tvers av partigrenser.
Dessverre fulgte regjeringen opp den positive utviklingen med en politisk fadese av dimensjoner ved å slette NGUs geokartlegging fra statsbudsjettet. Med et pennestrøk satt regjeringen et helt vitenskapelig miljø i fare, i tillegg til å stanse den allerede sparsommelige kartleggingen. Alt for å spare 25 millioner, en absolutt ubetydelig sum i statsbudsjettsammenheng.
Til havs?
Det er langt dette landet. Det er meste er nord, heter det i Rolf Jakobsens dikt. Man kan også hevde at det meste ligger under vann. I tillegg til å gjenoppta den stansede mineralletingen så fort som mulig kan man oppfordre politikerne til å gå enda lenger; For å komme i posisjon må Norge utnytte våre komparative fortrinn. I en nordisk sammenligning er det særlig én ting vi har mer av enn de fleste: hav og havbunn. Mineralutvinning på havbunnen kan bli en viktig del av den norske bergindustrien om man legger til rette for leting og teknologiutvikling.
Erfaringen fra oljeutvinningen kan være gull verdt (sic!). Det er allerede funnet store forekomster av gull, sølv, kobber og sink der nede. Om mineralutvinning i Norges enorme havområder blir en realitet står vi overfor et konkurransefortrinn Sverige og Finland vanskelig kan matche. De siste årene har flere aktører startet letevirksomhet på havbunnen, både i regi av NTNU og forskningsmiljøene, samt av kommersielle aktører.
Den tverrpolitiske interessen for ressursutvinning til havs er verd å merke seg. Regjeringen sier at utnyttelse av mineraler på havbunnen kan bli et nytt fremtidseventyr. De skal presentere en havstrategi der muligheten for mineralutvinning til havs bør belyses grundig. Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre har gjentatte ganger trukket frem «havrommet som et nytt kapittel i fortellingen om Norge», og vist til mulighetene for offshore mineralutvinning.
Man kan øyensynlig fatte et lønnlig håp om politisk prioritering av mineralleting også til havs i tiden som kommer. Det kan jo være et tiltak for å blåse liv i en mineralsatsing som lider under få konkrete tiltak og å styrke Norges rolle som attraktivt investeringsmarked.
Skrevet av Olav Hallset