Fenomen/Attraksjon
Kambrosiluriske bergarter
Stedsangivelse (fylke, kommune, sted)
Hedmark, Ringsaker kommune, Helgøya
Adkomst
Avkjøring fra E6 nord for Brumunddal til 212. Følg denne til Tingnes ytterst på Nes. Kjør over brua til Helgøya, hold til venstre. Skilt mot Bergevika ned til venstre etter ca. 2 km. Videre sees lokalitetene i kart over Helgøya.
Lang begrunnelse
Helgøya er Norges største ferskvannsøy beliggende midt i Mjøsa. Øya er et nøkkelområde i forståelsen av Mjøsområdets geologiske historie med tre områder som er fredet på grunn av sine geologiske og botaniske kvaliteter. Øya reiser seg staselig opp av Mjøsa, og karakteriseres ved to markerte åsrygger som danner en trauformasjon (synklinal) tvers over øya. Åsryggene med sin kalkstein er dekket av skog, mens løsere skiferbergarter danner grunnlaget for rike jordbruksområder nord og sør på øya. Bergartene er rike på fossiler fra en lang geologisk periode, fra ordovicium til silurisk tid for 500-400 mill. år siden, perioden da Helgøya lå 30 grader sør for ekvator.
Helgøyas beliggenhet midt i Mjøsa gjorde den til et ”rike” i riket allerede før vikingtida. Den strategiske plasseringen gjorde øya til et viktig sete for flere konger, og den har derfor en sentral historisk plass i Snorres saga.
Helgøya har lenge vært et yndet mål for geologiske studier, og er i dag et viktig utfartsområde for turister så vel som lokalbefolkningen. Naturreservatene og tilrettelagte kulturminner er attraktive besøksmål, ikke minst Bergevika med sine korallrev og fossiler. Øya har et levende jordbruksmiljø, med spennende gårdsturisme og et tiltrekkende kulturlandskap som tilreisende setter stor pris på.
Alt dette skyldes øyas geologiske betingelser og beliggenheten midt i Mjøsa.
Helgøyas kulturhistorie kan kort oppsummeres i åtte punkter:
1. For ca. 4-5000 år siden kom de første menneskene til Helgøya.
2. Allerede lang tid før Norge ble samlet til ett rike, ble Helgøya sete for Hedmarkskonger. På Hovin (Hovinsholm) ble det bygget et fylkeshov for hele Hedmark. Øya fikk navnet Eyin Helga, som betyr den hellige øya. Helgøya er nevnt i Halfdan Svartes saga i Snorre.
3. Fram til år 1202 var Helgøya krongods (tilhørte kongen)
4. I året 1202 ga baglerkongen Inge bort Helgøya til biskop Pål på Hamar.
5. Håkon Håkonsson vil ha tilbake øya, og i 1237 går øya tilbake til kongen. Han plasserer sin betrodde mann på Hovin, og etter hvert utvikler denne gården seg til et adelsgods.
6. Ca. 1345 blir Helgøya av kong Magnus Eriksson gitt til Mariakirken, det kongelige kapell i Oslo. Fra denne tiden er det to som får sine inntekter fra Helgøya, nemlig adelsslekta på Hovin og Mariakirken.
7. I 1639 makeskiftet Jens Bjelke på Hovinsholm til seg alt gods på Helgøya. Fram til 1723 er da hele Helgøya et adelsgods.
8. I 1723 ble Hovinsholm solgt. Adelsgodset ble oppløst, og de fleste leilendingene kjøpte sine gårder. Adelsveldet var på retur, og gårdene ble selvstendige og frie.
Geologi
Helgøya er bevart som en stor synklinalfold i Mjøskalken, og gir gode eksempler på både sedimentologisk og strukturell utvikling. På Helgøya ser man tydelig hvilken betydning berggrunnen har for livsgrunnlaget. Den fruktbare moreneoverflaten hviler på et fundament av kalkstein og skifer. Skifergrunnen gir gode vekstvilkår, og landskapet er preget av dyrka mark. Kalkstein gir gode vekstvilkår for skog, noe som forklarer de to skogbeltene som strekker seg tvers over øyas sentrale deler. Berggrunnen i åsene består av kalkstein, mens midten av den store folden består av skifer.
På Helgøya er det spesielt tre steder som har geologisk interesse. Disse er Bergevika, Eksberget og en veiskjæring som finnes sør for Bergevika.
Bergevika
På Helgøya er det bare i Bergevika kalken kommer opp i dagen. Her var det tidligere kalkbrennerier på nord- og sørsiden av bukten, og man kan se ovnene der kalken er brent. Den nordre ovnen er i dag best tilgjengelig for publikum, og det er satt opp informasjonstavler som beskriver geologien på stedet samt hvordan kalken ble benyttet i næringssammenheng.
Mjøskalken er av sen ordovicisk tid og består av kalkstein og skifer i veksling. I kalken finnes store mengder fossiler som er lette å få øye på under skrenten ned mot Mjøsa. Her finnes blant annet brachiopoder og fossile blekksprut, Endoceras og Discoceras. Mens den første typen er rett, er Discoceras en opprullet blekksprut.
I det gamle kalkbruddet ved Bergevika finnes store mengder fossiler i Mjøs- og Solvangformasjonen. Eksempler på fossiler er bikakekoraller, algekolonier og brancipoder. Kalksteinen i Bergevika er mest kjent som ”Mjøskalken”. Dette er den tykkeste og viktigste kalksteinen i Mjøsområdet på Hedmarken og på Toten. Kalksteinen er foldet, og der lagene bøyer ned i form av synklinaler er det som regel markerte åser og høydedrag, slik som over den sentrale delen av Helgøya. Der kalksteinen er bøyd oppover som antiklinalfolder er lagene oppsprukket og ofte erodert som forsenkninger. Nessundet, sundet mellom Helgøya og fastlandet, er dannet langs en slik antiklinalfold.
Mjøskalken i det nedlagte kalkbruddet ved Bergevika viser at avsetningene i Mjøsområdet i slutten av ordovicium ble til i et grunt hav og under nærmest tropiske forhold.
Fra de fantastiske klippeveggene som stuper ned i Mjøsa i den østligste delen av Bergevika sør kan man skimte kalkstein med flotte eroderte hulrom.
Den kalkrike undergrunnen danner også grunnlaget for den unike floraen og fuglelivet i Bergevika, og både nordre og søndre sider av Bergevika er fredet som naturminne og kulturminne.
Eksberget
Eksberget er Helgøyas høyeste punkt, og ligger midt på øya. Ekskiferen har navnet og typelokalitet fra dette området. Det er kun små blotninger og noen løsblokker som er synlig av skiferen. Det meste er dekket av skog. Lokaliteten skjuler derfor en klassisk referanseprofil for bergarter dannet i silurtiden i den nordlige delen av Oslofeltet. Lokaliteten har status som naturminne.
Eksberget er et populært turmål, og er en av “Ti topper i Ringsaker” i 2010. på toppen er det satt opp et informasjonsskilt hvor geologien i Oslo-feltet forklares, og et kart viser utstrekningen av Eksformasjonen i området.
Attraktivt studiemål – i veiskjæring sør for Bergevika
Denne lokaliteten består av en 50 meter lang veiskjæring langs hovedveien sør for Bergevika der en kan observere flere lagpakker i Elnes- og Hukformasjon. Etter at de kambrosiluriske lagene ble avsatt, ble de foldet i forbindelse med dannelsen av den kaledonske fjellkjeden i overgangen til silur-devon. Lagpakken på Helgøya er tydelig foldet, slik som i Bergevika sør. I vegskjæringen kan en tydelig se deler av en fold, som ser ut til å være flanken av en synklinal, hvor lagene kan følges utover til sidene.
Mot vest i bunnen av blotningen finnes sandstein, skifer og kalkstein I veksling. Over dette ligger en massiv kalkstein med en skiferpakke på topp. Øverst ligger det kalksteinsbenker.
Vekslingen mellom skifer og kalkstein avspeiler vekslingen mellom perioder da biologisk produksjon av kalk I vannmassene dominerte og perioder da bunnfelling av leirslam var nær enerådende. Mørke skiferlag er rike på kullholdig materiale av organisk opprinnelse og er bevart i leirslammet på grunn av et lavt innhold av oksygen i bunnvannet. I de periodene da kalkslam ble bunnfelt var tilførselen av leirslam fra land meget liten, og vannmassene var samtidig oksygenrike helt ned til bunnen. Slike variasjoner forteller om veksling I havnivå, avstand til land og en rekke andre faktorer som regulerer det økologiske systemet og sedimentasjonsforholdene I et grunt hav.
Vegskjæringen er også velegnet til å bestemme lagdeling, måle hvor lagene ligger orientert (strøk og fall), hvordan de er sprukket opp, forvitret og hvordan kalk- og skiferlagene påvirker jordsmonnet.
Historie
Bosetting
De første menneskene slo seg ned på Helgøya for om 5000 år siden (yngre steinalder). I første omgang levde de trolig av jakt og fiske, men funn av 5000 år gammelt korn i Åstjernet inne på øya viser at de tidlig begynte å dyrke bygg. Det også er gjort funn av redskaper som flintdolker og steinøkser fra denne perioden. Nordvest på øya ved Hornsodden kan man se flere gravrøyser fra bronsealderen. Et meget stort antall fornminner tyder på bosetning av folk med høy byrd i tiden fram til slutten av vikingtiden.
Avgudsdyrking
I førkristen tid var Helgøya sentrum for gudsdyrkelsen i Hedmark, og havnet “Helgøya” (Eyin helga) betyr “den hellige øya”. Ifølge et sagn fra ca. 100 år e.Kr. skal Helgøya ha vært åsted for ofringer til fruktbarhetsgudinnen Nerthus. Ellers gir flere av stedsnavnene på Helgøya bevis for at det sto gudehov der, som for eksempel Hovinsholm (egentlig Hovin – “tempelenga”). Man antar at Hovinsholm var fylkeshov for Hedmark. I tillegg tror man at hedensk gudedyrking fant sted på gårdene Eik, Stav og Skavang.
Vikingtida
I årene rundt 840 var Hovinsholm kongsgård. Kongen her het Øystein, og Helgøya hadde tilhørt denne kongefamilien i flere slektsledd bakover. Etter at Halvdan Svarte drepte Øysteins bror Sigtrygg i kampen om Romerike, kom det til et stort slag mellom Øystein og Halvdan Svarte. Slaget sto ute på Helgøya, og mange omkom. Blant de drepte var Guttorm, sønnen til Gudbrand herse som hadde stilt menn til rådighet for Øystein. Guttorm kan ha blitt gravlagt i den store gravhaugen på holmen utenfor Hovinsholm. Gravrøysa, som er 35 meter i diameter og 6 meter høy, kan ses den dag i dag på holmen. Det er funnet store mengder spyd, sverd, pilspisser og bronsespenner ved Hovinsholm. Kanskje var det her striden sto mellom Halvdan Svarte og Øystein?
Snorre Sturlason skrev slik om denne feiden i Halvdan Svartes saga, i Heimskringla:
Halvdan var aarsgamal, daa far hans fall. Aasa, mor hans, fór radt med han vest til Agdir, og tok der strakst styringi yvi de rike, som Harald, far hennar, hadde aatt. Der voks Halvdan upp og vart snart stor og sterk og svarthærd; han vart kalla Halvdan Svarte. Daa han var 19 vetrar gamal, tok han kongedøme paa Agdir. Han fór strakst til Vestfold og skitte rike med Olav, bror sin. Same hausten fór han med ein her til Vingulmark imot kong Gandalv, og dei heldt mange slag, og vann og tapte kvar sin gong. Men sistpaa vart dei forlikte; Halvdan skulde hava halve Vingulmark, som Gudrød, far hans, fyrr hadde havt. Etter dette fór kong Halvdan upp til Raumarike og lagde de under seg. Dette spurde kong Sigtrygg, son til kong Øystein, som daa budde paa Heidmarki, og som fyrr hadde lagt Raumarike under seg. Daa drog kong Sigtrygg med ein her mot kong Halvdan, og de vart eit stort slag, og Halvdan vann. Daa dei tok til aa fly, raaka ei pil kong Sigtrygg under den vinstre armen, og han fall der. Sidan lagde Halvdan under seg heile Raumarike. Øystein heitte den andre sonen til kong Øystein, bror til kong Sigtrygg; han var daa konge paa Heidmarki. Men daa kong Halvdan var farin ut paa Vestfold, fór kong Øystein med heren sin ut paa Raumarike og lagde lande under seg vidt og breidt.
Halvdan Svarte spurde, at de var ufred paa Raumarike; daa drog han ein her ihop og fór imot kong Øystein, og dei heldt slag, og Halvdan vann, men Øystein flydde upp paa Heidmarki. Kong Halvdan fór daa med heren sin upp paa Heidmarki etter han, og der heldt dei eit slag til, og Halvdan vann, men Øystein flydde nord i Dalane til Gudbrand herse. Der fekk han seg folk og fór sidan um vetteren ut paa Heidmarki og raaka Halvdan Svarte paa den store øyi (Helgøya) som ligg i Mjøsi. Der heldt dei slag; de fall mykje folk paa baae sidur, og Halvdan vann. Der fall Gutorm, son hans Gudbrand herse, som dei heldt for aa vera de beste manns-emne paa Upplandi. Daa flydde Øystein nord i Dalane att, og sende Hallvard Skalk, frenden sin, til kong Halvdan, til aa beda um forlik. Men for frendkaps skuld gav kong Halvdan halve Heidmarki fraa seg til kong Øystein. Havdan lagde under seg Toten og de som dei kallar Land, og likeins eigna han til seg Hadaland, og var daa ein megtug konge.
Helgøya i dag
Øya har i dag omkring 600 innbyggere. Mange har sitt daglige virke på øya, de fleste innen jordbruk eller annen landbruksbasert næringsvirksomhet. Helgøya var uten fastlandsforbindelse fram til 1957. Det er de senere år bygd ny båthavn ved Sund, som har blitt meget populær for båtfolket. Hovinsholmen er et annet populært mål.
Landbruk
Helgøyas jordsmonn, på grunn av de geologiske fortrinn, er svært fruktbar. Øya Helgøya er ett av to områder i Hedmark som i 2010 er plukket ut Riksantikvaren, Direktoratet for naturforvaltning og Statens landbruksforvaltning av til å få en spesiell forvaltning for å ivareta kulturlandskap med store kulturhistoriske og biologiske verdier.
Turisme
Hvorfor besøke Helgøya som turist? Aktører på Helgøya og på Nes har gjennom www.midtimjosa.no gått inn for å hjelpe turisten i å besvare dette. Få steder har større tetthet av herskapelige storgårder enn nettopp Mjøsområdet, deriblant Helgøya. Se også www.mjosgardene.no.
På Helgøya finner man også et unikt kulturlandskap og en spennende historie. Geologien er et av de elementene som krydrer Helgøyas historie. Sykling, turgåing, badeliv, båtsport, fiske etter Mjøsørret og tur med Skibladner (verdens eldste hjuldamper i drift) er aktiviteter som ligger og venter på Helgøya. Flere ledige sidebygninger på gårder og sommerhus generelt tilbys nå til utleie med tilgjengelig båt til disposisjon.
I tillegg til å være geologisk interessant er Bergevika også en idyllisk naturhavn. Ettersom mye av stranda langs Mjøsa er langgrunn steinstrand, er Bergevika en av de få havnene der det er velegnet å legge til for småbåter på plasser uten etablerte båthavner. Bergevika fikk brygge i 1920-årene. Her var det daglig anløp av lokalbåter fram til ca. 1940. Lastebåtene gikk også inn her. Det var liv og røre med lossing av kull til kalkovnene, lessing av kalk og produkter fra landbruket.
Helgøya rundt er en merket sykkelsti krydret med flotte opplevelser i et unikt kulturlandskap. Her kommer en innom både geologiske, botaniske og ortologiske godbiter. Badeplassen på Skurven rett ved brufoten over fra Nes er attraktiv. Denne er opparbeidet og tilrettelagt for en utvidet bruk.
Skafferiet på Hovinsholm er et yndet turmål, gjerne på sykkel eller på biltur. Gjester fra hele Østlandet tar gjerne en dagstur til Skafferiet og Helgøya. Herfra husker du ”verdens beste og største kakestykker” samt ekstremt god kaffe eller hjemmelaget saft, servert i hagen hvis været tillater det. Skafferiet har også butikk med lokalproduserte varer og interiør.
Kirkegården på Helgøya har et hjørne med graver viet ortodokse kirkesamfunn. Her ligger blant andre flyktninger som kom til Norge, Hedmark og Helgøya som følge av revolusjonen i Russland i 1917. Hver sommer kommer en gruppe fra den ortodokse menigheten i Norge til Helgøya for å minnes de døde og be for dem.
I geologisenteret i Garveriet i Moelv, ca 20 km fra Helgøya, er det laget presentasjon av geologien på Helgøya og øvrige lokaliteter i Ringsaker og Mjøsområdet, tilrettelagt for undervisning og besøkende.