Norsk forening for fjellsprengningsteknikk (NFF) samler årlig inn statistikk knyttet til norske tunnelprosjekter, og tallene for 2025 viser at det i år ble tatt ut 6,4 millioner faste kubikkmeter fra norske tunneler og bergrom. Det inkluderer i hovedsak prosjekter knyttet til vei (drøyt 50 prosent), men også T-bane, vannforsyning og -kraft, avløp og lagringshaller.
Dette er en liten nedgang fra 2024, men 2025 legger seg på en sjetteplass målt i volum masser, kun slått av 2024 og årene 2014-17.
Den samlede tunnellengden var 77 285 løpemeter, hvorav 14 758 meter ble drevet med tunnelboremaskin (TBM). Arbeidet ble utført av 23 entreprenører.
Diagrammet under viser masseuttak tilbake til 1971, da NFF begynte å publisere statistikken. Rekordåret var 2017 med nærmere åtte millioner m3.
På 1970- og deler av 1980-tallet var vannkrafttunneler den store driveren. Siden midten av 1980-tallet og frem til i dag har mesteparten av uttaket vært knyttet til jernbane- og veitunneler. I 2025 var det imidlertid ingen uttak av masser i forbindelse med jernbaneprosjekter.
De siste årene har vi også sett et økt bidrag fra vannforsyningsprosjekter (mørk oransje farge). Dette kan blant annet tilskrives Ny vannforsyning Oslo, et prosjekt som skal sikre hovedstaden en ny reservevannforsyning innen 2028. Det drives blant annet en 19 km lang råvannstunnel mellom Holsfjorden og Huseby.
Det er Skanska som driver råvannstunnelen, og i henhold til statistikken er det denne entreprenøren som tok ut mest masser i 2025: mer enn 1,3 millioner faste kubikkmeter. På andre- og tredjeplass følger Metrostav og Implenia.