Høyt injeksjonstrykk en forutsetning

Dette innlegget er skrevet som et svar til Eivind Grøv som i artikkelen Norske Tunneler 2.0 i GEO 2022 (geo365.no: Advarer mot høye trykk).

Bestill ditt eksemplar av GEO 2022 her

Artikkelen inneholder bra og aktuelt stoff og var en fin oppfriskning for en gammel ingeniørgeolog, men jeg er uenig i det Grøv sier om anvendelse av høyt trykk ved berginjeksjon hvilket han advarer mot.

Både undertegnede og mange andre bergfolk med praktisk injeksjonserfaring er uenige i dette og mener høyt pumpetrykk svært ofte er en forutsetning for å oppnå tett berg til lave kostnader.

Særlig når sprekker og stikk i berget inneholder leire, hvilket er vanlig i norske bergarter, er høyt trykk en forutsetning for å lykkes, både kvalitetsmessig økonomisk og tidsmessig.

Svenskene har injisert i mange år med lavt trykk. Tunnel Hallandsåsen tok det mange år å få tett, blant annet på grunn av høyt leirinnhold i berget. I Norge har vi også våre fadeser uten at jeg skal komme nærmere inn på dem.

Hvorfor er jeg så frekk å innvende faglig mot Grøv og SINTEF? Jo, fordi jeg har vært ute på grunnvannsrelaterte prosjekter i flere tiår og det vi har kommet frem til og anvendt har vist seg å holde stikk i praksis på en utmerket måte.

Erfaringene stammer fra de første undersjøiske tunneler i landet (1975) og de første trykk- og nedkjølte gasslager i berg i oljeindustrien til rørtunneler under Nordsjøen med tre utslag på rekorddype 162 meter med i tillegg byggtekniske konstruksjoner under utslagspluggene.

Endelig benyttet vi høytrykk berginjeksjon i Hagantunnelen der 600 meter tunnel bare hadde ca. 10 meter bergoverdekning.

Vårt engasjement der skyldtes at vi i utgangspunktet så på denne tunnelen som en enestående utfordring for å bevise gjennomførbarhet og fordelene med høytrykk berginjeksjon på et meget vanskelig tunnelprosjekt.

Det vises her til Grøv sitt ene og mine to innlegg i bygg.no 27.juli 2020 og 15. sept 2020. Rapport fra Hagantunnelen ble presentert på fjellsprengningskonferansen 2002 og Construction i London 2003.

Det vi har oppnådd på stuff med henhold til høytrykk berginjeksjon skyldes ikke bare oss ingeniørgeologer på byggherresiden, men også i stor grad entreprenørenes fremragende bemanning på stuff som jeg har den største faglige respekt for.

Det SINTEF sliter med, er manglende forståelse for at «vi på stuff» regulerer trykket ute i berget med injeksjonsmassens sammensetning. Da har vi full kontroll med trykket ute i bergmassen og injeksjonsfrontens utbredelse i berget selv om pumpetrykket er så høyt som 100 bar.

BJØRN HELGE KLÜVER

Ingeniørgeolog