Close Menu
    Facebook LinkedIn
    Geo365
    Facebook LinkedIn
    BESTILL Login
    • Hjem
    • Anlegg og infrastruktur
    • Aktuelt
    • Bergindustri
    • Dyphavsmineraler
    • Miljø
    • Olje og gass
    • Geofunn
    Geo365
    Du er her:Home » Hverdagsgeologi ved innseilingen til Harstad
    Geoturisme

    Hverdagsgeologi ved innseilingen til Harstad

    Av Terje Solbakkmars 17, 2020
    Del denne artikkelen Facebook Twitter LinkedIn Email
    Fjellrekken Topptindene på Grytøya vitner om istidens herjinger og forkastninger som har delt opp fjellet i små blokker.

    Den proterozoiske porfyrgranitten på Grytøya ved Harstad tilhører grunnfjellet og er datert til å være 1,8 milliarder år gammel. Foto: Terje Solbakk

    Facebook Twitter LinkedIn Email

    På sørvestsiden av Grytøya ved Harstad, godt synlig fra Hurtigruten under innseilingen til Nord-Norges oljehovedstad, ligger en fjellrekke kalt Topptindene. På innsiden av fjellmassivet gir en veitunnel ly for farende mot naturkreftene mellom Bjørnå og Grøttavær.

    Når været samarbeider, og helst bør sola skinne, kan turistene undre seg over et lite hull høyt opp i fjellsiden. Mens hullet i Torghatten ved Brønnøysund uomtvistelig er dannet pga. marin abrasjon, er dette hullet sannsynligvis blitt til ved steinsprang og utrasinger langs en forkastningssone. Forklaringen støttes av at fjellet er veldig oppsprukket og har et godt utviklet blokkhav.

    Den høyeste tinden på bildet heter rett og slett Toppen og rager 759 meter over havet.

    Norges geologiske undersøkelse har undersøkt bergartene rundt på Grytøya, uten å kunne påvise noen økonomisk interessante forekomster av betydning. Likevel er fjellsiden under Topptindene verdt å feste blikket ved når en seiler forbi med Hurtigruta en marsdag.

    Granitten på Grytøyas sørside står taggete igjen etter istidenes herjinger. Granitten kalles porfyrittisk fordi den inneholder store korn av mineralet kalifeltspat i en mer finkornet grunnmasse av plagioklas, biotitt og kvarts.

    Ras-skarene har sammenheng sammen med steile forkastninger som deler opp fjellet i små blokker med tinder på toppen.

    Skredviftene nede har fanget opp små steinsprang og større skred fra tindene etter siste istids slutt. Vinterstid følger stadige snøskred opp og gjør tilværelsen ekstra sur for vegetasjonen som har klart å etablere seg på skredviftene i de slakere partiene ned mot fjorden.

    RELATERTE SAKER

    Gull: Bømlo

    februar 3, 2025

    Gull: Gisna

    januar 6, 2025

    En visuell fornøyelse

    desember 6, 2024
    KOMMENTER DENNE SAKEN

    Comments are closed.

    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    geo365.no: ledende leverandør av nyheter og kunnskap som vedrører geofaget og geofaglige problemstillinger relatert til norsk samfunnsliv og næringsliv.
    KONFERANSER

    Den hemmelige historien om den gamle jorden
    May 28, 2025

    Den hemmelige historien om den gamle jorden

    Skjelv følt i Longyearbyen
    May 26, 2025

    Skjelv følt i Longyearbyen

    A blueprint for Norwegian sulfide exploration
    May 23, 2025

    A blueprint for Norwegian sulfide exploration

    Advarer om vårflom
    May 21, 2025

    Advarer om vårflom

    Elektrisitet kan bekjempe kysterosjon 
    May 20, 2025

    Elektrisitet kan bekjempe kysterosjon 

    OLJEPRIS
    BCOUSD quotes by TradingView
    GULLPRIS
    GOLD quotes by TradingView
    KOBBERPRIS
    Track all markets on TradingView
    GeoPublishing AS

    GeoPublishing AS
    Trollkleiva 23
    N-1389 Heggedal

    Publisher & General Manager

    Ingvild Ryggen Carstens
    ingvild@geopublishing.no
    cell: +47 974 69 090

    Editor in Chief

    Ronny Setså
    ronny@geopublishing.no
    +47 901 08 659

    Media Guide

    Download Media Guide

    ABONNEMENT
    © 2025 GeoPublishing AS - All rights reserved.

    Trykk Enter for å søke. Trykk Esc for å avbryte.