Hvordan gjenkjenne en meteoritt!

På verdensbasis lander det om lag 20 meteoritter som blir funnet hvert år. Svært mange av dem som blir funnet, plukkes opp i Antarktis eller i ørkenen. Der blir de gjerne funnet gjennom organiserte søk. Det er lettest å søke i disse områdene fordi dette er steder hvor meteorittene virkelig skiller seg fra omgivelsene.

50-50 sjanse for funn

Norsk meteornettverk har brukt tre kameraer og en teknikk som kalles triangulering for å beregne området hvor meteoritten fra i sommer kan ha falt ned. Ifølge Titan.UiO.no trengs det observasjoner fra tre kameraer for å beregne vinkel og hastighet, og dermed gjøre en beregning av hvor den kan ha falt ned. Selv om dette området er kjent, er likevel forskere tilbakeholdne med jubelen.

– Enten finner vi den, eller så finner vi den ikke. Hvis den havner i en innsjø, finner vi den ikke. Hvis den har landet i skogen, og det har brukket noen greiner fra trærne, øker sjansen for å finne den, sier Henrik Friis, førsteamanuensis og ansvarlig for meteorittsamlingen ved Naturhistorisk museum.

Meteorittforsker ved institutt for geofag ved UiO, Agata Krzesinska, har også deltatt i leteaksjonen og er optimistisk.

– Mediedekningen øker sjansen for å finne den. Dette har ikke bare vært en nyhet i Norge, men også internasjonalt. Det er mulig at det vil komme meteorittjegere hit, og da er det bare å håpe at de lar meteoritten bli værende i Norge, sier Krzesinska.

Hennes største frykt er at meteoritten skal havne hos en privat samler uten å ha blitt undersøkt av forskere først. De aller fleste meteoritter som er funnet, er først observert i det de kommer inn i atmosfæren. Det er kun én prosent av alle meteorittfunn som er gjort ved en tilfeldighet.

Les på GEO365: Gardnos meteorittkrater

Slik gjenkjenner du en meteoritt

Tegnene du skal se etter er, Ifølge Krzesinska, at meteoritter ofte har en «skorpe» på utsiden som oppstår når den faller ned gjennom atmosfæren. Fallet gjennom atmosfæren skaper friksjon, som igjen fører til varme. Dermed smelter hele utsiden og får en glassaktig overflate. For å gjøre det mer komplisert vil denne overflaten forsvinne litt over tid, og en meteoritt som har ligget lenge kan bli litt brunaktig og likne på rust.

– De meteorittene som finnes på museum er bedre ivaretatt. De som har ligget ute lenge er vanskelige å kjenne igjen hvis du sammenlikner dem med museumsmeteorittene, forklarer Krzesinska.

Et annet vanlig kjennetegn er at de aller fleste meteoritter er magnetiske. Forskerne advarer mot å bruke magneter for å identifisere dem, bruk heller et kompass.

– Hvis noen finner en meteoritt er det best å gi den til en forsker først, fremfor å polere den eller kutte i den. Bare bilder gir oss ikke alltid så god informasjon, så det beste er å gi den til en ekspert fremfor å prøve å identifisere den selv, mener Krzesinska.

Fra Mars eller Månen

Det finnes også noen få meteoritter som er fra Mars eller Månen. Det var først på 70-80-tallet at forskerne kunne være sikre på at de hadde reelle meteoritter fra Mars. De fikk bekreftet opphavet da det ble tatt prøver av den røde planetens atmosfære. Prøvene ble sammenliknet med luft som ble funnet i hulrom inne i meteorittene. Meteoritter fra Mars er som regel ikke magnetiske. Meteoritter fra Månen kunne bekreftes etter den første månelandingen. Forskerne så at månemeteorittene stemmer overens med prøver tatt på Månen, samtidig som de er helt ulike de bergartene som finnes på jorden.

Husk å ta bilde

Om man finner en meteoritt så skal man notere de nøyaktige GPS-koordinatene, og ta bilde av den før den plukkes opp fra bakken. Hvor og hvordan meteoritten landet i terrenget er også av interesse for forskerne. Deretter er det bare å behandle den så forsiktig som mulig, og sende den til Naturhistorisk museum for sertifisering og registrering. Uten en slik sertifisering vil den ikke være mye verdt, verken vitenskapelig eller i kroner og øre.