Det er snart ett år siden Stortinget vedtok den nye mineralloven. Loven erstatter mineralloven fra 2009 og skal gi et mer moderne, forutsigbart og bærekraftig rammeverk for mineralnæringen.
Bakteppet for den nye mineralloven – og regjeringens mineralstrategi – er at mineraler står høyere på agendaen enn tidligere. Politiske ledere har tatt inn over seg at sikker tilgang til mineraler og metaller, som samfunnet vårt er avhengig av, er avgjørende for å redusere sårbarhet mot eksportrestriksjoner og brudd i forsyningskjedene.
En konkret endring i mineralloven som skal bidra til å sette fart på mineralprosjekter, er at Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) får en koordinerende rolle i saksbehandling. Sagt på en annen måte, DMF blir «kontaktpersonen» som hjelper mineralbedriftene fra a til å i søknads- og konsesjonsprosessen.
Med den nye loven på trappene, har DMF gitt ut en artikkel som viser en oversikt over noen av endringene fra dagens lov.
DMF informerer blant annet om at eksisterende konsesjoner og utvinningsretter videreføres uten større endringer.
Et av de største endringspunktene er de nye undersøkelsestillatelsene. Fra nå av må de som søker, legge ved en undersøkelsesplan, og tillatelsene vil dekke både statens mineraler, industrimineraler og lette metaller. DMF presiserer også hvordan overgangsordningene fungerer, blant annet at eksisterende avtaler med grunneiere om industrimineraler og lette metaller gjelder i fem år til.
Når det gjelder leting, videreføres leteretten, men alle som gjør geofysiske målinger eller andre undersøkelser av grunnen må rapportere resultatene til DMF etterpå.
Et annet viktig punkt er det nye kompetansekravet. Det gamle kravet om bergteknisk ansvarlig forsvinner. Nå er det tiltakshaver selv som må sørge for at virksomheten har nødvendig kompetanse – enten gjennom egne folk eller innleid hjelp. Dette skal dokumenteres i virksomhetens internkontrollsystem.