En ganske alminnelig fredag kveld i slutten av mars melder nrk.no at «en geolog, samt mannskap og lavinehunder fra Røde Kors sin skredgruppe er på vei til det store jordskredet ved Juvastøl (øst for Sauda) på fylkesvei 520 i Sauda».
Raset var om lag 30-40 meter bredt og fylte veibanen med små og store steiner. Nok til at det ville vært fatalt om noen hadde vært på stedet akkurat da det skjedde. Veien hører med til Statens vegvesens Nasjonale turistveger (Ryfylke), og raset gikk like ved turistattraksjonen Allmannajuvet.
Dette minner oss om steinskredet på E18 utenfor Larvik i desember i fjor da det falt ut omtrent 1100 m3. Det foreligger ikke opplysninger om Sauda-skredets volum, men dimensjonene som er oppgitt i pressen antyder at det er en del mindre.
Vi har for øvrig ikke sett at det er utnevnt noen undersøkelseskommisjon i forbindelse med dette skredet (geo365.no: «Knusende rapport etter skredet ved Larvik»).
Den umiddelbare reaksjonen fra legmann burde være at veien er for dårlig sikret i forhold til den betydelige risikoen for at det kan gå et skred. Risikoen kan igjen bero på at sikringsarbeidet ikke har blitt tatt på fullt alvor, verken under byggingen eller under det senere vedlikeholdsarbeidet.
Uansett forklaring, vi kan trygt slå fast at sikringsarbeid er og opp gjennom årene har vært et stebarn på norske veier. Den påstanden bekreftes av at Statens vegvesen hvert eneste år bruker store ressurser på å sikre riks- og fylkesvegnettet mot nedfall av stein, is, snø og jord på vegnettet. En nestor i sikringsbransjen, Edmund Knut Ness, hevder det samme (geo365.no: «Fjellsikring tas ikke på alvor»). Han mener at en viktig årsak kan være prispress, og at for mange cowboyer uten kompetanse slipper til i sikringsarbeidet. Fra gode kilder vet vi at mannen nyter stor respekt i anleggsmiljøet og er vel verdt å lytte til.
Vi kan samtidig minne om fakta: gjennom de siste to ti-årene har det i snitt gått ca. 2000 skred og nedfall på norske veger. Vi snakker altså om mer enn fem hendelser per dag. Bare de færreste er heldigvis så fatale at de når avissidene.
HALFDAN CARSTENS
Les også: Fjellsikring tas ikke på alvor
1 kommentar
Q-slope, et barn eller barnebarn etter Q-systemet av 1974, som har hjulpet med valg av tunnel sikring i mange år – spesielt i Norge, er muligens noe for Vegvesen å ta i bruk. Hvis man må – av hensyn til terrenget forøvrig – velge steilerer vinkler enn Q-slope anbefaler – da må sikringen bekostes.