Knusende rapport klar etter E18-skredet ved Larvik Modell av kileutglidning. Grønnfargen viser kilen på i alt 1140 m3 som raste ut. Figur: Ekspertutvalgets rapport.

Knusende rapport klar etter E18-skredet ved Larvik

Problemet med den 30 meter høye bergskjæringen ble påpekt allerede i prosjekteringen av motorveien. Hovedkonklusjonen på kileutglidningen langs markerte sprekkeplan er at bergsikringen har vært for dårlig.

28.februar 2020 ble rapporten fra det hurtigarbeidende Ekspertutvalget offentliggjort av Statens vegvesen.

Rapporten er knusende i sin dom over arbeidet som ble utført etter utsprengning for å sikre kilen som raste ut fra bergskjæringen ned på E18 ved Bommestad 13.desember i fjor.

 For mangelfullt vurdert sikringsbehov, for dårlig fjellsikring etter angitt behov, og dårlig kvalitetskontroll av tredjeparts kontrollør får skylden for det 1100 m3 store skredet over E18.

Steinblokkene som raste ut, kunne fått alvorlige konsekvenser for trafikantene på den sterkt trafikkerte motorveien ved Larvik. Heldigvis ble ingen skadd (GEO 01/2020 – stort steinsprang over ny motorvei).

Vegdirektøren nedsatte noen dager senere et uavhengig, eksternt ekspertutvalg, ledet av Bjørn Nilsen som er professor i ingeniørgeologi og bergmekanikk ved NTNU. De andre i utvalget er Eivind Okstad (Sintef), Vidar Kveldsvik (NGI), Anders Beitnes (Beitnes Consulting) og Øystein Nordgulen (NGU).

Ekspertutvalget var på rasstedet allerede 19.desember 2019. De har hatt flere arbeidsmøter og igangsatt fysiske undersøkelser på rasstedet, samt utført 3D-modellering og beregninger.

Alt relevant og etterspurt materiale er gjort tilgjengelig fra Statens vegvesen og sentrale personer har gitt opplysninger til utvalget, skriver de i rapporten.

Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland sa da i en pressemelding at:
– Dette er en alvorlig hendelse som det er helt nødvendig å gå grundig inn i. Jeg vil derfor ha en objektiv og faglig solid gjennomgang av hele sakskomplekset.

Ekspertutvalget skriver i sin rapport at det allerede i prosjekteringsarbeidet påpekt at denne bergskjæringen, som er ca. 30 meter høy, krevde ekstra sikringstiltak. Ekspertutvalget skriver at selve utsprengningen var god, men byggeledelsens vurdering av boltesikring av bergsiden var klart mangelfull ifølge utvalget.

Boltesikringen ble utført av en entreprenør, denne sikringen kan ha blitt utført med feil og mangler ut fra de gjeldende anvisninger, skriver Ekspertutvalget. Utvalget konstaterer også at Statens vegvesens egne anbefalinger om gjennomføring av stabilitetsanalyse for slik bergsikring ikke er gjort.

Entreprenør fjerner blokkene fra E18-raset. Foto: Statens vegvesen

Ekspertutvalget har i tillegg gjort egne analyser. De konkluderer med at for å få en god nok forankring måtte det blitt brukt lange bolter eller stag, med en kapasitet 13 ganger(!) større enn de forankringene som til slutt ble brukt i veiskjæringen.

7 av 8 bolter som ble satt inn for å hindre den nå uttraste kilen i å gli ut ikke hadde en sikringseffekt. At denne kilen ikke raste ut med en gang, skyldes trolig en gradvis svekkelse av mineraler i utglidningsflaten, ifølge Ekspertutvalget.

Utglidningsplanet (til venstre for liften) heller steilt ned mot vegbanen. Larvikitten under dette planet er gjennomsatt av flere sprekker med omtrent samme orientering. I tillegg til flere andre sprekker og opptil 20 cm brede knusningssoner, skriver Ekspertutvalget. Foto: Ekspertutvalgets rapport etter E18-skredet.

Ekspertutvalget skriver at raset skjedde ved kileutglidning langs to sprekker, hvor det sannsynligvis har pågått en svekkelse av styrke/friksjon i tiden etter utsprengning av bergskjæringen. Hovedglideflaten viser tegn på mineralomvandling som kan ha sammenheng med dypforvitring.

Bergarten i området er en larvikitt som fremstår som store blokker, med noen gjennomgående sprekker og oppknuste soner som utgjør svakhetssoner og fordypninger der de møter terrengoverflaten.

Dypforvitrede sprekkesoner har tidligere vært påpekt som årsak til utrasing blant i annet Hanekleivtunnelen, også på E18 (GEO 01/2007; GEO 02/2007).

Vegdirektør Hovland uttaler i pressemeldingen fra 28.februar at:

– Det er for det første en viktig læring at vi har undervurdert sikringsarbeidet i fjellskjæringa. Risikoen med høye fjellskjæringer var identifisert i byggeplanene. Dette ble hensyntatt i kontraktene når det gjaldt tunnelene, men ikke for de høye fjellskjæringene. For det andre: Som stor statlig byggherre er det vårt ansvar at rollefordelingen mellom byggherre, utførende entreprenør og tredjepartskontroll fungerer etter hensikten. Vi må også ta fatt i anbefalingen om at regelverk og tekniske rapporter er mer tilgjengelig for de utførende og konsulenter.

E18-strekningen vil trolig åpne igjen i begynnelsen av april. Utvalget foreslår en rekke forbedringer av prosedyrer og tiltak for å unngå lignende hendelser i framtida.

LES OGSÅ: Fjellsikring tas ikke på alvor

LES OGSÅ: Enda et skred!

TERJE SOLBAKK

COMMENTS

WORDPRESS: 1
  • comment-avatar
    Nick Barton 5 måneder ago

    Undertegnet utviklet Q-systemet som er i bruk i de siste 45 år, for å hjelpe med valg av sikring i tunneler i Norge og i verden forøvrig. Siden 2015 har vi utviklet ‘Q-slope’ (også lett å bruke) som var utviklet for fjellskåninger hvor man velger skråningsvinkel som ikke trenger sikring. Vi nå har flere enn 500 ‘case records’, mest takket medforfatter Neil Bar i flere Bar-og-Barton publikasjoner. Disse er veldig mye lest og referert i Research Gate, men ignorert i Norge såvidt man kan bedømme fra lesestatistikk – og ignorert i ekspertutredningen og! Kanskje er Q-slope en brukbar hjelpemidel i planlegging av nye veiskråninger i Norge – og kan hjelpe å presisere hvor sikring ER nødvendig fordi man må/eller ha valgt steilere vinkler. Estimering av skjærfasthet av sprekker og nødvendig boltesikring er en del av relatert RG forfatterskap.

  • X