August måned i Geokalenderen for 2019 er sponset av Aker BP.
Det var her, midt inne i det ville fjellet mellom Oppstryn og Skjåk (Breheimen), at professor Jens Esmark i et «eurekaøyeblikk» forstod den geologiske sammenhengen mellom Vassrygg i Rogaland og det avlange høydedraget rett vest for Ytste Leirvatnet i Oppland.
Esmarks genistrek for snart 150 år siden bestod i han skjønte at begge ryggene var et resultat av isbreers framrykning. De var begge morener. Den ene ligger i lavlandet (55 m o.h.) og er 11 000 år gammel, mens den andre ligger i høyfjellet (1015 m o.h.) og var bare 70 år gammel da Esmark fant den. Altså, konkluderte professoren, måtte isbreer som lå høyt til fjells, ha nådd helt ned til havnivå i et kaldere klima.
Det er professor Geir Hestmark som har gitt navnet Otto Tanks morene til denne historiske ryggen, oppkalt etter en dyktig student som Jens Esmark hadde med seg på vandringen over fjellet, og som kanskje var den første som så sammenhengen mellom de to ryggene da han på reisen uttalte: «Den grusryggen vi så nede ved Haukalivatn [Rogaland] må også være en slik Gletscher-Vold».
Observasjonene i 1823 la grunnlaget for Jens Esmarks fundamentale oppdagelse av Istiden.
En revolusjonerende oppdagelse
Historien om Jens Esmarks oppdagelse av istidene er grundig fortalt i Geir Hestmarks bok Istidens oppdager (2017). Morenen inne i Breheimen, Otto Tanks morene, er omtalt i GEO 06/2017. Geir Hestmark er portrettert i GEO 07/2017 («Den avgjørende fjellturen»). I boka skriver Hestmark dette: «Jens Esmarks oppdagelse av Istiden er den mest revolusjonerende vitenskapelige oppdagelse som er gjort med utgangspunkt i Norges natur.»