Gruveselskapet The Metals Company (TMC) står fast ved sine planer om å starte utvinning av dyphavsmineraler i 2024. Selskapets administrerende direktør Gerard Barron uttalte nylig til bransjenettstedet mining.com: «It’s happening».
TMC kan bli det første selskapet i verden som utvinner noduler på havbunnen. De sitter på store rettighetsområder i Clarion-Clipperton Zone (CCZ) i Stillehavet. CCZ regnes som det største nodulfeltet i verden.
CCZ ligger mellom vestkysten av Mexico og Hawaii (se kart under). Noduler er metallrike knoller som vokser på og i sedimentene på havbunnen.
Les mer om noduler: Dyphavets potetåker
TMC har med rette omtalt noduler som «battery rocks». Kjemiske analyser har vist at nodulene holder svært høye gehalter av en rekke metaller (hovedsakelig nikkel, kobolt, kobber og mangan) som vil bli spesielt etterspurte i det grønne skiftet, blant annet til batterier.
Selskapets rettighetsområde NORI-D representerer verdens største uutviklede nikkelforekomst, og skal inneholde metaller for å dekke behovet til 150 millioner elektriske biler. NORI-D utgjør 22 prosent av TMCs samlede ressurser.
Noduler er fordelaktige i utvinningssammenheng sammenliknet med andre forekomster i havet og på land. TMC påpeker at det verken er behov for sprengning eller brytning for å kunne hente opp nodulene. De er rike på metaller, noe som gir mindre restmasser, de har svært lavt innhold av giftige grunnstoffer og en størrelse som er enkel å håndtere.
Clarion-Clipperton Zone ligger i internasjonalt farvann, og det er den internasjonale havbunnsmyndigheten (International Seabed Authority, ISA) som forvalter ressursene i disse områdene.
Mining.com skriver at det forventes at ISA vil begynne å ta imot søknader fra selskapene som ønsker å utvinne mineraler på havbunnen i juli. Det er imidlertid langt i fra garantert at dette faktisk vil skje, da organisasjonen på langt nær er ferdig med sitt arbeid med å utvikle et regulatorisk rammeverk («the mining code»). ISA merker tidspresset etter at øystaten Nauru iverksatte en toårsregel knyttet til De forente nasjoners havrettskonvensjon i 2021 – fristen for å utviklet rammeverket er juli.
Norge er blant landene som har bedt ISA-rådet innfri havbunnsmyndighetens mandat og ferdigstille det regulatoriske rammeverket. En rekke andre land har uttalt at mer tid behøves for å kunne skafffe til veie nødvendig kunnskap knyttet til økosystemene i dyphavet. Mining.com skriver mer utfyllende om dette her.
Norske selskaper er med
To norske selskaper har så langt involvert seg i CCZ.
I januar inngikk Green Minerals en intensjonsavtale om anskaffelse av en lisens i CCZ. Letedata indikerer at lisensen kan inneholde 200 millioner tonn malm.
geo365.no: Jakter 200 millioner tonn malm i Stillehavet
I mars meldte Loke Marine Minerals at de kjøper UK Seabed Resources som blant annet sitter på to 100 prosent eide lisenser i CCZ, i tillegg til at de har en mindre eierandel i en annen lisens i samme område.
Loke har som mål å starte utvinning av noduler i 2030.
geo365.no: Tar et stort jafs i Stillehavet
Både Green Minerals og Loke har også ambisjoner om å utvinne mineraler i norske farvann.
Olje- og energidepartementet la i fjor høst ut en konsekvensutredning. De har i etterkant mottatt innspill fra høringsinstansene og har som intensjon å legge frem en stortingsproposisjon om åpning av norsk sokkel for mineralvirksomhet denne våren.
Oljedirektoratet publiserte i slutten av januar den etterlengtede ressursvurderingen for mineraler på norsk sokkel. De meldte om betydelige mengder kobber, kobolt, gull og en rekke andre metaller.
geo365.no: «Store tilstedeværende ressurser»