Fenomen/Attraksjon
Fjord
Stedsangivelse (fylke, kommune, sted)
Rogaland, Sokndal, Jøssingfjord
Adkomst
Fra Egersund følger du riksvei 44, Sokndalsveien, i 34 km. Følge skilt til Helleren.
Lang begrunnelse
Jøssingfjord representerer et landskap og en geologi du ikke finner maken til andre steder i Europa. Det golde anortositt landskapet og den dramatiske dalen og fjorden utgjør et vitnesbyrd på isens herjinger her. Bergarten består her av en feltspatrik størkningsbergart som i tidligere tider ble kalt for «Labradorsten», men som i dag betegnes «Anortositt». Geologen Carl Fredrik Kolderup satte ord på landskapets overveldende inntrykk allerede i 1897: «Det er disse labradorstene, som med sine bare kupper, hvorpaa der ikke findes det spor av vegetation, i al sin uhygge virker saa imponerende paa den forbireisende og efterlader hos ham et indtryk af øde og goldhed, som sent glemmes».
Anortositt er en meget sjelden bergart, og rundt Jøssingfjord finner du det største anortosittfeltet i Europa med 8 store magmakammere. Området er så spesielt at det er tatt opp som en av geoparkene i det ”Globale Geoparks Network”, under navnet Magma Geopark.
Anortositt er den mest primære magmatiske bergart en finner, og den består nesten utelukkende av feltspaten plagioklas. Anortositt er på mange måter spesiell, den mangler som eneste magmatiske bergarten et vulkansk motstykke. Den er dannet fra et magma som har vært utsatt for ekstrem fraksjonering, som har etterlatt den lettere rene anortositten. Anortositten rundt Jøssingfjord er dannet ca 20 km nede under en fjellkjede på størrelse med Himalaya for 930 millioner år siden. Gjennom de ca 1 milliard år har denne fjellkjeden blitt vasket vekk av vær og vind slik at anortositten er blitt hevet opp ved landhevning.
Etter at teknologien har tillatt oss å ta prøver av materiale på månens overflate, har det også vist seg at månen i stor del består av anortositt. På månen har man så funnet de eldste anortositter, som er mer enn 4 milliarder år gamle. Anortositten på månen er som anortositten i Magma Geopark dannet ved fraksjonering, men her har den migrert opp til overflaten, og ikke blitt ”fanget” under en fjellkjede.
I år 2010 er det 11.713 år siden det kom en skiftning i klimaet ved at det begynte å bli varmere. Isen som da, gjennom den siste istiden mer eller mindre hadde dekket Skandinavia i nesten 130.000 år, begynte å smelte bort og blottlegge et helt nytt landskap. Inne i isen og oppe på isen var det 1000-vis av blokker og steiner i alle størrelser. Når isen smeltet bort, ble blokkene og steinene forsiktig lagt ned på landskapet. Blokker fraktet med isen, er etter mange års reise blitt slitt runde i kantene. Blokker som har løsnet fra fjellsiden etter at isen smeltet bort og trykket fra isen mot fjellsidene forsvant, er skarpere i kantene. Noen steder som i Jøssingfjord, danner kantete blokker store urer. I tillegg til landskapet og blokker i alle størrelser og former, vil du se jettegryter, sigdmerker og andre spor etter isen i Jøssingfjord.
I Jøssingfjord har geologien lagt grunnlaget for at folk valgte å bosette seg. Etter at isen trakk seg tilbake har det vært bosetninger under Helleren i Jøssingfjord, godt skjermet for vær og vind. Senere får vi den direkte linken mellom geologi og industri med etableringer av flere typer industri. Det var også Kolderup som først påpekte verdien dette geologiske feltet («Egersundfeltet») kunne ha for norsk steinindustri: «Det er bare at forundre sig over, at forekomsterne har ligget saa upaaagtede».
På 1800-tallet og 1900-tallet var det liten aktivitet i bergverksindustrien i området, men nesten 100 år etter Kolderups uttalelse så også andre verdien av området. Den moderne steinindustrien i dag er opptatt av egenskapene til anortositten, og ikke av steinens tekniske kvalitet og massivitet slik som Kolderup var. Man har bygd opp industrier etter funn av geologiske forekomster av ilmenitt og kaolin. Og i sammenheng med dette har det blitt bygget opp 4 kraftstasjoner i dalen.