Jutulhogget representerer et helt spesielt naturområde der det skjærer seg gjennom Barkaldkjølen ca. 2 mil sør for Alvdal. Allerede i år 1880 ga geolog Hans Henrik Reuch følgende beskrivelse om Jutulhogget i Almuevennen (ugeblad til Opplysningens Fremme blant Menigmand): «Denne dal som vel er det mærkeligste, om den end ikke tør regnes for den mest storartede i vort land».
Jutulhogget er 2,4 km langt, det er opp til 240 m dypt og varierer i bredde mellom fra 150 og 500 m. Kløftens dimensjoner med loddrette lavkledde vegger og en storsteinet ur langs bunnen gjør den lite gjestmild. Til gjengjeld er den utfordrende for de som ønsker å ta seg gjennom til fots.
Veslehogget som ligger nordøst for den store kløften fortoner seg som en «oase» i landskapet med furuskog og grunnvannskilder. I dalbunnen på Rendal-siden ligger løsmaterialet fra selve Jutulhogget. Denne strekker seg som en steinrik rygg over dalbunnen og har fått betegnelsen «Fallegga».
Jutulhogget er et stort klasserom for kvartærgeologi. Fra ett og samme punkt i Jutulhogget kan vi se både inn- og utløpet av «hogget». Strandlinjen fra Nedre Glåmsjø (665 m o.h.), som ved utgravingen av Jutulhogget ble tappet ned til 510 m o.h., kommer også godt frem. Oppsprukket, lagdelt fjell som skråner steilt østover, og en dypere dalbunn (på vel 100 m) på Rendal-siden bidro til en rask og dramatisk nedtapping da isdemningen brast.
Jutulhogget har også flere kulturhistoriske minner. «HoggetDet» har fått en sentral plass i Jakob Breda Bulls fortellinger om Tater-Kristen som hadde skjulestedet sitt her. Sagnet om Jutulen som hogg ut Jutulhogget forekommer i flere versjoner.
Barkaldkjølen er trekkrute for elg i nord-sørlig retning. Kløftens naturlige sperre tvang elgen øst og vest for selve «hogget». Her finner vi fangstanlegg i form av dyregraver nedover lia. Det er også registrert bogestiller, dvs. stillinger for bueskytteren. I Veslehogget er det funnet rester etter flere kullmiler. En vandring gjennom juvet forteller oss også at det for lenge siden har vært drevet hogst i dette steinrike og tilnærmet ufremkommelige lende.
Jutulhogget er også en botanisk perle. I solveggen i østre del av skaret finner vi Østlandets nordligste almebestand. Det er for øvrig en rekke sjeldne lavarter på fjell og dødt tremateriale i og langs kanten av hogget.
Jutulhoggets steile fjellskrenter er attraktive plasser for en rekke rovfugler. Våk, falk og korp er ikke uvanlig å se, derimot er ørn og hubro mer sjelden.
I østre del ligger Hoggtjernet omkranset av steile fjell, kronglete ur og glissen furuskog. Tjernet er kalkrikt og har dårlig med oksygen i vannet i vinterperioden. Om sommeren vandrer derimot fisken opp fra Tysla, og derfor er det både mort og ørret i denne perioden av året.
Jutulhogget er i dag trolig et av de mest besøkte naturområder i Østerdalen. Det antas at stedet oppsøkes av 20-30.000 mennesker årlig. Det er enkel skilting fra riksvei 3. På parkeringsplassen på kanten er det toaletter og benker for rasting. En plakat gir informasjonen om hoggets dannelse.
Jutulhogget er ikke bare er en gedigen geologisk severdighet. Det er også et naturområde med naturkvaliteter som gjør at det fortjener en status som Geologisk nasjonalarv.
Skrevet av Ole Nashoug