– Kalk er blant de mineraler det brukes mest av i verden. Både som byggemateriale, råstoff i glass og isolasjon, hjelpestoff i stålproduksjon, men også i miljørelaterte og bærekraftige tiltak, sier Nils-Petter Eriksen, CSO i Franzefoss Minerals.
Franzefoss Minerals leverer kalk til mange industriområder, og utvikler stadig nye bruksområder for mineralet. Kalk blir blant annet brukt til å rense drikkevann og avløpsvann, regulere pH-verdien i norske elver, og det benyttes i landbruket for å ta vare på næringsstoffene i matjorda.
– Franzefoss Minerals har vært med i utviklingen av mange av disse bruksområdene. For tiden arbeider vi, i samarbeid med NIVA og Havforskningsinstituttet (HI), med en måte å bruke kalk for å redusere kråkebollebestanden i norske fjorder, sier Eriksen.
Ørken med kråkeboller
Ifølge Havforskningsinstituttet har ingen land i Europa mer tareskog enn Norge. Tareskoger finnes langs hele kysten, og med de største forekomstene på Vestlandet og i Midt-Norge. I Nord-Norge er mye av tareskogen nedbeitet av kråkeboller. Dette har ført til at fiskebestanden er sterkt redusert, og at blant annet kysttorsken ikke finner steder å gyte. Livsgrunnlaget for andre arter forsvinner også, og det finnes ikke annet tilbake enn en ørken med kråkeboller.
Franzefoss Minerals har i samarbeid med forskere gjennomført kalk-forsøk i Porsangerfjorden og Hammerfest. Her har kystnær sjøbunn blitt kalket for å redusere bestanden av kråkeboller. Kalkens kjemiske sammensetning gjør at når den treffer kråkebollen lager den et hull i skallet, noe som fører til at kråkebollen dør.
– Sammen med NIVA har vi sett på hvilke effekter kalk har på andre organismer, og undersøkelsene tilsier at dette er en bærekraftig måte å balansere bestanden av kråkeboller på, sier Eriksen. Han forteller at når antall kråkeboller reduseres ser man at tareskogen kommer tilbake i løpet av kun ett år. Tilsvarende forsøk er gjort flere steder i verden, blant annet i Canada og Australia.
– En annen viktig effekt er tareskogens betydning for miljøet. Tareskogen fanger store mengder CO2, sier Eriksen.
Europas største kalkforekomst
Kalken som brukes i forsøkene i fjordene i Nord-Norge utvinnes ved dagbruddet til Verdalskalk i Tromsdalen i Verdal. Verdalskalk er et datterselskap av Franzefoss Minerals, og ifølge selskapet er virksomheten basert på en av Europas reneste og største kalksteinsforekomster (CaCO3). Kalksteinens renhet og struktur gjør den egnet til produksjon av brentkalk.
– Kalksteinen som benyttes i prosjektet prosesseres ved vårt anlegg på Hylla, og er en litt grovere avstøvet fraksjon, sier Eriksen. Han forteller at den 27. oktober skal norske fjorder diskuteres under arrangementet «Fjorden kaller!» på Vippa i Oslo.
– Her kommer det til å være forskere fra blant annet Havforskningsinstituttet og NIVA, samt foredragsholdere fra Miljødirektoratet, Bellona og fiskeriene, sier Nils-Petter Eriksen.
Kalkforekomsten i Tromsdalen er anslått til tre milliarder tonn utnyttbar kalkstein ned til havnivå. NGU vurderer den totale forekomsten til 7,5 milliarder tonn. Dette gjør forekomsten til en av Europas viktigste karbonatforekomster og til en av Norges viktigste mineralske ressurser. Verdalskalk er i dag i ferd med å regulere et dagbrudd som muliggjør uttak i 100 år. Kilde: Franzefoss Minerals
1 kommentar
Hvorfor kan ikke naturen regulere seg selv? Når tareskogen er nedbeitet vil kråkebollebestanden automatisk reduseres uten bruk av miljøgifter. Hvor mye vil den globale temperaturen synke dersom tareskogen restaureres?