Fredag kveld brøt magmaen gjennom landoverflaten, og mindre mengder lava har siden strømmet ut i dalføret Geldingadalur nær fjellet Fagradalsfjall på Reykjaneshalvøya.
Området er tynt befolket. Nærmeste tettsted, Grindavik, ligger om lag 10 kilometer unna. Men mange skuelystne har reist til Geldingadalur for å bevitne naturens eget fyrverkeri.
Børge Johannes Wigum, som for tiden befinner seg i Reykjavik, er ikke én av dem.
– Myndighetene advarer på det sterkeste om å reise til området, dels grunnet dårlig vær, og dels på grunn av de høye konsentrasjonene av svoveldioksid i lufta. Utbruddet er forøvrig mindre enn hva som var forventet, forteller Wigum.
Wigum sier videre at hjelpekorps har måttet hente ned mange mennesker den siste natten som følge av nedkjøling og forkommenhet. Det er krevende å gå til og fra dalen.
Les også Wigums oppdatering i forkant av utbruddet: Jordskjelvaktivitet kan ende med lavautbrudd
Høy seismisk aktivitet i forkant
Lavautbruddet var en ventet begivenhet da halvøya i over et år har opplevd økt jordskjelvaktivitet. Satellittmålinger har påvist landheving – en indikator på at magma presset seg oppover i undergrunnen.
24. februar i år markerte et vendepunkt. Da rystet et skjelv med styrke 5,7 hele hovedstadsregionen i Reykjavik. I ukene etter skjelvet ble mer enn 35 000 jordskjelv registrert. Magmaen nærmet seg landoverflaten.
Selve utbruddet ble først registrert av et webkamera som var satt opp i området der det var ventet at lavaen ville bryte ut. Deretter ble utbruddet bekreftet av satellitter, skriver det meteorologiske kontoret på Island.
Se direktesending fra utbruddet via webkamera her
Kan vare lenge
Det er nærmere 800 år siden sist området så et vulkanutbrudd, og kartlegging av gamle lavaer har vist at utbruddene har forekommet i 800-årssykluser minst tilbake til istiden.
Ifølge Wigum kommer utbruddene som følge av oppbygging av spenninger i forbindelse med at den europeiske og den nord-amerikanske platen driver fra hverandre. Det forrige utbruddet på 1200-tallet varte i ca. 30 år.
– Det er sannsynlig at dette utbruddet er det første i en serie som kan vare i flere tiår fremover, sier Wigum, og legger til at dette kan bli en langvarig turistattraksjon for sagaøya.
Oppsummering av Icelandic Met Office
Updated 20.03 13:45
What we know so far
At around 20:45 UTC 19 March 2021, a volcanic eruption began at Geldingadalur, close to Fagradalsfjall on the Reykjanes Peninsula. The eruption was first seen on a web camera positioned close the mountain. It was also confirmed on thermal satellite imagery.
The eruption site is in a valley, about 4.7 km inland from the southern coast of the peninsula. The coastal town of Grindavík is the closest populated region to the eruption site, located approximately 10 km to the southwest.
The eruption is considered small at this stage and the eruptive fissure is appr. 200 m long. The area of the lava is covering an area that is appr. 500 m wide and considered less than 1 km2. Lava fountains are small and lava flows are currently a very local hazard. The seismic activity is minor and spread around the Fagradalsfjall area.
The aviation colour code for Keflavik international airport has been lowered to orange as there is no indication of production of ash and tephra and no imminent hazard for the aviation.
Volcanic gas (SO2) has been detected at the source of the eruption. A model for gas dispersion can be seen at the IMO web site. Currently, gas pollution is not expected to cause much discomfort for people except close up to the source of the eruption. The gas emissions will be monitored closely.
The area of the eruption is considered very dangerous – the eruption site can change without notice and put people at risk unexpectedly.
Reykjanesbraut – the main road from the capital region to Reykjanesbær and the international airport at Keflavík is open. However, Suðurstrandarvegur – the road along the south coastline of Reykjanes peninsula is closed between the two coastal towns Grindavík and Þorlákshöfn. Other roads and unpaved tracks in the vicinity of the eruption site are also closed.
Kilde: vedur.is
Bakgrunn
skrevet av Børge Johannes Wigum
Den seismiske aktiviteten er på grunn av at Den nordamerikanske tektoniske platen beveger seg vekk fra Den eurasiske tektoniske platen med en hastighet på ca. 2 cm pr. år.
Dette tilsvarer hastigheten til en fingernegl som gror. På Reykjanes er forholdene imidlertid noe mer kompliserte da platene også beveger seg litt sidelengs i forhold til hverandre, noe som gir store spenninger i berggrunnen.
Det er ved utløsning av disse spenningene, ved at plategrensene «gnisser» mot hverandre via sidelengsforkastninger, at de største jordskjelvene oppstår. Det er i løpet av noen dager registrert at platene har beveget seg opptil 6 cm fra hverandre.
Når spenninger sidelengs etter hvert blir avlastet, åpner dette for at platene glir fra hverandre ved normalforkastning. Da vil magma, som er på noen kilometers dyp, kunne strømme opp mot overflaten og vi får vulkanutbrudd med flytende lava. En basaltisk magma, som på Reykjanes, vil være relativt tynnflytende lava på overflaten med lite askedannelse, men lavaen vil kunne renne som elver opptil flere titalls kilometer.
Det har ikke vært vulkanutbrudd på Reykjanes siden rundt år 1240, det vil si på Snorre Sturlasson sin tid. Historisk har det på Reykjanes vært aktive vulkanske perioder i intervaller på omtrent 800 års mellomrom, og det kan virke som vi nå er på vei inn i en ny slik periode, som erfaringsmessig kan vare i flere århundrer, med flere ti-talls vulkanutbrudd.