Sammenlignet med tsunamien som Storeggaraset utløste for 8200 år siden (eldre steinalder), blir «Bølgen» i Storfjorden på Nord-Vestlandet – udødeliggjort i filmen med samme navn – bare som et bølgeskvulp å regne.
Rasområdet var med 80 000 km2 på størrelse med Svalbard og satte enorme vannmengder i bevegelse. Den påfølgende tsunamien traff Skottland, Shetland, Færøyene, Island og Norge.
Uten noe som helst forvarsel er det nærliggende å tro at virkningen var katastrofal for steinaldermenneskene som livnærte seg langs kysten. I den forbindelse har det blitt spekulert i om flodbølgen var det endelige nådestøtet for de som levde på det nå forsvunnede Doggerland. Ny forskning viser at så kanskje ikke var tilfelle.
Storeggaraset
Et eldgammelt «Atlantis»
Mens Atlantis fortsatt ikke er funnet, og kanskje bare er en myte, er Doggerland en realitet.
Doggerland er navnet på et stort landområde i Nordsjøen som eksisterte fra siste istid frem til for ca. 8000 år siden. En mengde funn gjort av trålfiskere viser at området kan ha vært boplass for tusenvis av mennesker i eldre steinalder, og kanskje var det herfra de første nordmennene kom da den store iskappen over landet vårt smeltet bort og gjorde landet beboelig.
Det eldste steinaldermennesket som er påvist i Norge kom kanskje den korte veien over Norskerenna fra Doggerland. Skjelettrester etter Sol – eller Søgnekvinnen – ble i 1994 funnet i skjærgården utenfor Søgne i Agder sør for Kristiansand, og funnet vitner om en boplass for 9800 år siden.
Doggerland var en forlengelse av det europeiske kontinentet og forbandt sørøstkysten av England med Jylland i Danmark. Landskapet var påvirket av at isbreen som dekket Skandinavia hadde gått helt ned hit. Morenerygger, eskere og dødisgroper må derfor ha vært vanlige. Med et mildt klima kan vi også se for oss et frodig landskap med rik tilgang til næring, både til lands og til havs.
Doggerland ble funnet av trålfiskere, men kunnskapen har gjort et stort sprang med bruk av data som oljeindustrien har samlet inn for andre formål. Forskerne har blant annet vært i stand til å tegne et detaljert 3D-bilde av topografien, samt at de har klart å gjenskape landskapsutviklingen inntil landområdet forsvant.
Rekonstruksjon av Doggerland på fire tidspunkter etter istiden (M.Muru/Antiquity 2020).
Litt mindre – år for år
Da iskappen under siste istid nådde sitt maksimum for ca. 20 000 år siden, var havnivået 130 meter lavere enn i dag. Da kuldeperioden yngre dryas tok slutt for 11 700 år siden, var havnivået 60 meter lavere enn i dag.
Det er altså den globale havnivåhevningen, forårsaket av at isen smeltet vekk, som forklarer hvorfor Doggerland – sakte, men sikkert – forsvant i vanmassene. År for år ble landområdet litt mindre, inntil det ble fullstendig borte for knapt 8000 år siden.
Steinaldermenneskene må ha undret seg over dette fenomenet, men de har måttet ta konsekvensen og forlatt boplassene sine etter hvert som vannet steg. Men så – fullstendig overraskende – skyldte tsunamien inn. Et inferno av vann må ha skremt vettet av dem.
De av oss som husker tsunamien i Sørøst-Asia julen 2004, kan kanskje forestille oss hvordan katastrofen ble opplevd.
Ny viten
Mange forskere har derfor spekulert i om flodbølgen oversvømte de små restene av Doggerland og utslettet menneskene som bodde der.
“It was a catastrophe. Many people, possibly thousands of people, must have died,” sier en av forskerne til The Guardian.
En nylig publisert studie i Antiquity (A great wave: the Storegga tsunami and the end of Doggerland?) sår tvil om utslettelse. I stedet åpner de for at bølgen traff Doggerland, men at relieffet i form at et gammelt istidslandskap, i kombinasjon med tett vegetasjon, hindret den i å skylle over hele den gjenværende øya.