Geokalender februar 2023
I år er det 200 år siden professor Jens Esmark gjorde observasjoner i det norske landskapet som ledet fram til den revolusjonerende teorien om at Nord-Europa hadde gjennomgått en Istid.
Professor Geir Hestmark ved Universitetet i Oslo har i detalj beskrevet denne historien i boka Istidens oppdager (2017). Han skriver: «Jens Esmarks oppdagelse av Istiden er den mest revolusjonerende vitenskapelige oppdagelse som noensinne er gjort med utgangspunkt i norsk natur».
200-årsjubileet for en slik banebrytende oppdagelse er en utmerket anledning til å dedikere denne utgaven av GEOkalenderen til noen få smakebiter fra istidslandskapet rundt Snøhetta på Dovre.
På vei opp til Snøhetta er det fin utsikt til en instruktiv botn som omkranses av de fire toppene. Kjelen sier de lokalt, Gryta står det på kartet. På engelsk og fransk benytter de ordet «cirque» som stammer fra det latinske ordet sirkus, og kan forstås som et amfiteater.
Botnen er gravd ut i fast fjell av en isbre som har tæret på frostforvitrede bergarter, og under Snøhetta er frostforvitringen spesielt effektiv fordi fjellet er gjennomsatt av sprekker hvor vannet kan trenge inn og fryse til is – om igjen og om igjen.
Karakteristisk for botner er et halvsirkelformet tverrsnitt, der de stupbratte veggene ofte ender opp i en liten sjø eller isbre i bunnen. Det er ingen stier med røde T-er inn i Kjelen. Turvandrerne går alle som én til toppen. Da går de dessverre glipp av et viktig kapittel i læreboka om hvordan landskapet blir til.