Sveriges geologiska undersökning (SGU) har publisert fjorårets statistikk for den svenske mineralnæringen. Direktoratet for mineralforvaltning nylig den tilsvarende rapporten for Norge – Harde fakta.
Rapporten bekrefter at vårt naboland har en betydelig større (metall)bergverksnæring enn vi har. Noe av det som gjør SGU-rapporten interessant å lese, er at den ikke utelukkende fokuserer på Sverige, men også gir et bilde av situasjonen i EU og globalt. Vi registrerer at Sverige er en viktig leverandør av en rekke metaller for EU.
Vi merker oss følgende høydepunkter fra rapporten (som altså fokuserer på metaller, og ikke naturstein og industrimineraler):
1) Sverige produserte nærmere 30 millioner tonn jern (konsentrat/produkter) i 2022. Det tilsvarer hele 92 prosent av EUs totale produksjon. Til sammenlikning produserte Norge v/ Rana Gruber drøyt 1,7 millioner tonn jernkonsentrat samme år.
2) Kiirunavaara og Malmberget (LKAB) i Nord-Sverige er begge oppført på listen over verdens 40 største jernmalmforekomster.
3) Sverige stod for om lag elleve prosent av EUs produksjon av kobber. For sink, bly, sølv og gull var tallene henholdsvis 33, 39, 20 og 25 prosent.
4) SGU oppgir at Sverige ikke produserer batterimetaller (litium, kobolt, grafitt, vanadium, mangan og nikkel). De bemerker at det knapt er noen produksjon av disse metallene i det hele tatt innenfor EUs grenser (se kartet under). Norge står for rundt ett prosent av verdensproduksjonen av grafitt.

Kartet viser for øvrig at verden er svært avhengig av ett eller noen få land for flere av disse kritiske metallene, blant annet Den demokratiske republikken Kongo, Kina, Indonesia, Chile, Australia og Sør-Afrika.
5) De globale investeringene i leting etter mineraler (ekskludert jernmalm, aluminium og de fleste industrimineraler) beløp seg til 13 milliarder USD i 2022. Dette er ikke en rekord, men det høyeste nivået siden 2013. Det sterkeste året var 2012.
6) For Sverige er bildet annerledes. Der var investeringene i leting omtrent doblet i 2022 sammenliknet med 2012. Investeringene nådde drøye 1,5 milliarder svenske kroner (0,7 prosent global andel). Norge ligger bak. Harde fakta forteller oss at privatfinansierte undersøkelseskostnader i 2021 beløp seg til 273 millioner kroner. I tillegg kommer undersøkelsesaktiviteter i offentlig regi (drøyt 60 millioner kroner).

7) Bergverksindustrien i Sverige er fordelt på tre malmdistrikter: Norrbotten, Skelleftefältet og Bergslagen. Totalt fantes det i 2022 tolv operative metallgruver i Sverige (Norge har to, drevet av Rana Gruber og Titania).

8) Malmproduksjonen har økt betraktelig siden starten av det forrige århundret. Samtidig har antall gruver falt dramatisk, men SGU poengterer at det til dels forklares med at produksjonen tidligere ble rapportert for hver eneste gruve i ett malmfelt, men at det i dag rapporteres samlet.
9) Sysselsettingen stiger: Det er også verdt å merke seg at antall ansatte i gruvebransjen har steget nokså jevnt siden årtusenskiftet og lå i 2022 på ca. 7 400 personer (Direktoratet for mineralforvaltnings tall er ikke sammenliknbare da de inkluderer uttak av naturstein og industrimineraler).
Mye mer mineralstatistikk finner du her: Bergverksstatistik 2022