Budapest. Sydney. Beirut. Moskva. Houston. Paris.
Felles for disse byene er at de alle har museer der sølv fra gruvene på Kongsberg er stilt ut.
– Ethvert naturhistorisk museum med respekt for seg selv har kongsbergsølv i sine samlinger, sier Bjørn Ivar Berg, historiker og pensjonert forsker ved Norsk Bergverksmuseum i Kongsberg.
Bergarts- og mineralstykker som stilles ut på museer er også kjent som stuffer. Gjennom 335 års drift (1623 – 1958) skal totalt 1 350 tonn sølv ha blitt utvunnet fra sølvgruvene på Kongsberg. Det aller meste av dette gikk i smelteovnen og ble støpt om til mynter og barrer, men mange av de estetisk flotteste fragmentene av malmen ble bevart og solgt.
geo365.no: Bygget på sølv
– Vi tror at det totalt kan ha blitt solgt mer enn 50 000 stuffer fra gruvene i Kongsberg, sier Kåre Kullerud, geolog og konservator ved Norsk Bergverksmuseum.
Berg forteller at mye av årsaken til at nettopp sølvet fra Kongsberg har vært – og fortsatt er – populært, skyldes dets særpreg og kvalitet.
– I motsetning til de fleste andre forekomster i verden, opptrer brorparten av sølvet på Kongsberg i gedigent (metallisk) form, over 90 prosent. Mye av sølvet ble utkrystallisert i hulrom i dypet, noe som blant annet har gitt opphavet til det unike trådsølvet.
Trådsølv og rent sølv i andre former er også kjent fra andre gruver i verden, men i betydelig mindre omfang enn ved Kongsberg.
– Gedigent, rent sølv opptrer som regel i den øverste oksidasjonssonen. Lenger ned, i sulfidsonen, opptrer sølvet primært i sulfidmineraler.
Sølv i sulfider kan være vel så verdifullt, men er ikke nødvendigvis et like vakkert skue.
– Sølvet på Kongsberg ble opprinnelig avsatt som sølvsulfidet argentitt – Ag2S. Trådsølvet ble dannet da omgivelsene endret seg og svovelet ble drevet ut av sulfidet. Vi har flere stuffer der vi kan se at tråder av sølv har vokst opp fra en såle av argentitt. Resultatet er at flotte sølvstuffer ble hentet ut av gruvene gjennom hele den 335 år langs driftsperioden, og ikke bare under de første årene, forklarer Berg.

Én av årsakene til at kongsbergsølvet har blitt svært utbredt i verden skyldes altså at det har blitt hentet ut store mengder av rent sølv gjennom århundrer.
En annen årsak er distribusjonen.
Kullerud og Berg forteller at museet sitter på dokumentasjon av salg av stuffer som går helt tilbake til 1620-tallet. Det var mulig å kjøpe stuffer ved sølvverket helt siden oppstarten, og prisen for en stuff ble beregnet ut fra hvor mye sølv den inneholdt. De færreste hadde råd.
– Kjøperne tilhørte først og fremst eliten, inkludert de kongelige. Christian den fjerde (1577 – 1648) var selv en ivrig samler og brakte med seg mange av stuffene til kongehuset i København, sier Berg.
Fra København ble mange av stuffene gitt som gaver til andre kongehus i Europa og til diplomater og eminente personer rundt om i verden. Vi vet for eksempel at både Frankrikes Ludvig den femtende (1715 – 1774) og Russlands Peter den store (1682 – 1725) var mottakere av slike gaver.
Mange av stuffene ved det danske kongehus har siden blitt overført til det naturhistoriske museet i København, som i dag sies å sitte på den beste samlingen av kongsbergsølv – etter Norsk Bergverksmuseum, naturligvis.
Også i nyere tid har kongsbergsølv fungert som ypperlige gaver og premier.
– Søk i Nasjonalbibliotekets avisarkiver fortalte oss at sølvet ofte ble loddet ut på basarer og brukt av idrettsforeninger. I 1946, da fotballklubben i Kongsberg banket Tromsø Idrettslag, ble sølvet gitt som trøstepris til sistnevnte under en festmiddag, opplyser Kullerud.
Opp gjennom århundrene har sølvet skiftet eiere gjentatte ganger gjennom arv, salg, gaver og premier (og tyveri, vil vi tro). I kombinasjon med at kongsbergsølvet er nokså unikt i kvalitet og utseende, forklarer dette hvorfor stuffene i dag er globalt utbredt og sannsynligvis vil være å finne på det neste naturhistoriske museet du besøker, uansett hvor det måtte være.

1 kommentar
HEI
Jens Esmark ssom var på Kongsberg til 1814, reiste på en europeisk rundtur spesielt i Østerike-Ungarn, og samlet en imponerende samling av malm – jeg tror noe var byttet mot prøver fra Kongsberg. Malmsamlingen tok Esmark med seg til Oslo, og der var den til 1910. J.H.L. Vogt tok samlingen med seg til Trondheim, og nå ligger den nedpakket ( på Dora)
NTNU har null interesse for naturhistorie og de har ingen mineralog eller bergmann til å lage utstillinger. Dette er byen som utviklet seg jern og kobbereksport.
Kongsberg bør kreve å få samlingene av malmer tilbake