Konsist – og elegant

Det nærmest hagler meteoritter. Noe stjerneskudd på nattehimmelen stadig minner oss om. De aller fleste meteorittene brenner imidlertid opp før de treffer bakken. Og de færreste av dem som faller ned blir funnet. Det hjelper lite at Jorda hvert eneste døgn tilføres omtrent 100 tonn meteorittisk materiale.

De fleste meteorittene er mikroskopisk små, men inn i mellom faller det ned steiner som kan skape stor, for ikke å si enorm, skade. Vi har for eksempel alle hørt om nedslaget utenfor Yucatán i overgangen mellom kritt og tertiær som gjorde det slutt på dinosaurene. Meteoritter er derfor å regne med når Jordas geologiske historie skrives. Det vet danskene veldig godt (GEO 04/2012; «Leirsteinslaget som løste gåten»)

En meteoritt er en stein som – nesten uten unntak – kommer fra asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. De er alle svært gamle, mellom 4,5 og 4,6 milliarder år, og de stammer fra den gangen Solsystemet ble dannet. Det er kollisjoner mellom asteroider som er den direkte årsaken til at steinene endrer bane og forsvinner ut av asteroidebeltet for så å komme inn i Jordas tyngdefelt og skape meteorittnedfall.

I Norge har det blitt funnet 16 meteoritter. Den siste så sent som i 2013. Normalt er de sorte på utsiden, noe som ganske enkelt skyldes forbrenningen de gjennomgår på sin vei gjennom atmosfæren. Formen er fra kantet til rund og de har gjerne groper på overflaten. Men hvis de ligger lenge uten å bli funnet, starter forvitringsprosessen – både utvendig og innvendig. Det forvansker selvsagt identifiseringen.

Vi skiller mellom tre typer meteoritter: steinmeteoritter, jernmeteoritter og stein-jernmeteoritter. De aller fleste – 97,0 prosent – er steinmeteoritter, mens 2,3 prosent er jernmeteoritter.

Mer enn halve boka er viet de 16 norske meteorittfunnene (14 av dem er steinmeteoritter). Forfatterne trekker spesielt frem fallene i Moss i 2006 og i Oslo i 2012.

Mossemeteoritten veide 3.7 kg og skapte stor oppstandelse. Den ble først observert som en ildkule på himmelen, og det aller første funnet av en bit fra denne meteoritten skyldtes at eieren av en utedo nesten fikk den i hodet da han gjorde sitt fornødne. Meteorittsamlere fra hele verden fant dette så interessant at de tok turen til Norge for å lete. Ytterligere funn ble derfor gjort.

Oslometeoritten veide 4,7 kg, og fordi den falt ned i tettbygd strøk, ble det funnet flere biter. Det var ingen direkte observasjoner av nedfall, og det første funnet skyldtes en (u)heldig hytteeier som hadde fått et hull i taket. Forklaringen var en stor stein som kort tid før ikke hadde vært der.

Vi har også meteorittkratre her i landet. Tre stykker er blitt påvist: Gardnoskrateret i Hallingdal, Ritlandskrateret i Rogaland og Mjølnirkrateret i Barentshavet. Disse er alle av eldre dato, hhv. prekambrium, kambrium og overgangen jura-kritt. Men de forteller klart og tydelig at meteorittnedslag utløser voldsomme krefter og gir dype merker i den norske fjellgrunnen. Gardnoskrateret har sitt eget besøkssenter (geoforskning.no; «Sommerjobb som kraterguide»).

Boka gjør også et lite sveip innom meteorittfunn utenfor landets grenser. Dette kunne gjerne vært mer omfattende. Leserne hadde på den måten fått et større perspektiv på de norske funnene.

Det siste er en detalj. Boka Norske meteoritter er en liten åpenbaring av en bok. Den er velskrevet, systematisk oppbygd og svært godt illustrert. Det er i det hele tatt svært tydelig at forfatterne har lagt stor vekt på godt billedmateriale. Boka er også skrevet på populærvitenskapelig vis, slik at den er tilgjengelig for mange. Den er heller ikke større enn at den kan leses på en flytur mellom Trondheim og Oslo. Samtidig er den et lite «oppslagsverk» som dekker de flestes behov for kunnskap om meteoritter.

Den som vil se og lære mer kan ta en tur til Naturhistorisk museum i Oslo. Samlingen består av mer enn 300 meteoritter. Og hvis du tror du har funnet en meteoritt, er det bare å henvende seg til museet. Vi vet at alle vil bli tatt godt imot av entusiastiske spesialister.

Det er lenge til jul, men det skader ikke å være tidlig ute med planleggingen.