NVE har oppført mer enn 2300 kvikkleiresoner i sin database, og hele 1000 av disse er klassifisert med det NVE kaller «høy faregrad».
I en intern rapport om kartlegging av kvikkleire skriver NVE med rene ord at «disse 1000 sonene bør vurderes nærmere for en forenklet eller detaljert soneutredning som grunnlag for eventuell sikring».
Her er det viktig å ha i mente at omfanget av soner som trenger forenklet kartlegging vil øke med ny oversiktskartlegging. Arbeidet med å kartlegge kvikkeleiresoner har altså «en selvforsterkende effekt». Kostnadene vil øke.
Kartlegging gjenstår fortsatt
Etter det store kvikkleireskredet i Rissa i Sør-Trøndelag i 1978, ble det vedtatt å starte kartlegging av områder med potensiell fare for store kvikkleireskred, og siden 2009 har NVE hatt dette ansvaret.
Den første kartleggingen av kvikkleiresonene ble primært utført i Sørøst-Norge og Trøndelag. Her er det som kjent store forekomster av marine leirer og dermed potensial for kvikkleire. Siden 2004 har det også blitt kartlagt kvikkleiresoner i Nord-Norge, på Nord-Vestlandet, Sørlandet og Østfold.
Skredet utenfor Alta i fjor viser behovet for at Nord-Norge er med i kartleggingsdugnaden.
Resultatet av kartleggingen finner du her.
Leirskredet i Alta i juni i fjor tok med seg 8 hus. Foto: NVE
En dråpe i havet (?)
Geologer vet at kvikkleireskred kun forekommer under marin grense (det høyeste punktet der havet nådde under siste istid, altså under 220 m over dagens havnivå).
Totalt er nå 80 prosent av areal med potensial for kvikkleireskred kartlagt, ifølge NVE.
Det gjenstår likevel mye kartlegging, og etter skredene i Alta og Gjerdrum i fjor kan det virke som behovet for detaljert kartlegging av potensielle fareområder fortsatt er stort.
NVE har de fem siste årene kun brukt 46 mill. kroner på oversiktskartlegging av kvikkleire (inkludert løsmassekartlegging av NGU). Det er 9 millioner kroner per år, og nå har regjeringen foreslått å øke dette med 3 millioner kroner per år, samt en engangsbevilgning på 10 millioner kroner for å øke framdriften i kartleggingen av kvikkleireområder.
Men alt dette blir lite når vi sammenligner med hva Gjerdrum-skredet har kostet i rene kroner. Finans Norge melder om foreløpige naturskadeerstatninger på 900 mill. kroner, mens sluttsummen på de totale utgiftene for samfunnet inkludert beredskap og gjenoppbygging antas å bli betydelig høyere.
Og da har vi ikke snakket om de menneskelige lidelsene i det helt tatt. De er det ikke mulig å sette tall på.
Regjerningen bør vurdere å øke innsatsen for å redusere faren for at enda flere liv skal gå med i leirskred. Det er vel i bunn og grunn snakk om god beredskap …