Stedsangivelse (fylke, kommune, sted)
Sør-Trøndelag, Røros
Adkomst
Ti minutters gange fra Røros sentrum
Lang begrunnelse
Røros er kjent for over tre hundre års gruvehistorie, og står på grunn av sin spesielle trehusbebyggelse på Unescos liste over verdensarvsteder. Slagghaugene og kirken er kjente og markerte elementer i Røroslandskapet. Disse er skapt av mennesker som et resultat av kobbermalmen i fjellene. Et annet og like markert landskapstrekk er Kvitsanden som er skapt av is og vann på slutten av istiden. Med karakteristiske istidsspor og landskapsformer ligger Kvitsanden som en åpen lærebok i kvartærgeologi like utenfor sentrum av Røros, nær skoler og barnehage. Med Røros som turiststed og mange besøkende gjør dette Kvitsanden spesielt egnet til å fortelle både skoleelever, lokalbefolkning og tilreisende historien om istiden og isavsmeltingen i innlandet i Norge.
Kvitsanden er dannet av smeltevann som drenerte fra sørøst mot nordvest i et 35 kilometer langt eskersystem fra Femunden gjennom Hådalen til Røros. Den siste delen av dette eskersystemet er den 35 meter høye Evensenegga som munner ut i Kvitsanden. På hver side av eskeren inn mot Kvitsanden ligger to vannfylte dødisgroper. Ved Doktortjønna, den ene av disse, har Femundsmarka nasjonalparkseter, som er en del av Rørosmuseet, sitt tilholdssted. I formidlingen av både geologisk- og annen informasjon kan eskersystemet betraktes som forbindelseslinjen mellom nasjonalparksenteret på Røros og nasjonalparken i Femundsmarka. I regi nasjonalparksenteret er det laget en natursti i Kvitsanden og utarbeidet et hefte «Istid – vårt landskap formes» som begge gjennom tekst, bilder og figurer viser og forklarer hvordan landskapet er dannet.
Både eskersystemene gjennom Hådalen og Kvitsanden var allerede i 1985 foreslått vernet som kvartærgeologiske forekomster av fylkesmannen i Sør-Trøndelag. I dag er de mest sentrale delene av Kvitsanden vernet som landskapsvernområde.