I verste fall har ti mennesker omkommet i kvikkleireskredet på Romerike. Men det kunne gått mye verre. Hadde raset 1) vært litt større og 2) gått på dagtid, kunne både aldershjem og barnehager blitt dratt ned i sumpen. Samt enda flere hus.
Hvor mange barn og voksne som kunne omkommet, tør jeg ikke engang tenke på.
Den grunnleggende årsak til raset er interessen for å bygge i flate jordbrukslandskaper som ligger nært opp til infrastruktur.
I Ask i Gjerdrum kommune er dette påfallende. Hadde kommunen sagt nei til utbygging i «Romeriksfjorden» (der undergrunnen består av kvikkleire), og i stedet lagt til rette for utbygging på Romeriksåsen (der undergrunnen består av fast fjell), hadde katastrofen vært unngått.
Romeriksfjorden – områder med marin leire avsatt etter siste istid (blå farge). Stedet for kvikkleireskredet 30.12.20 er merket med rød sirkel. Kilde: ngu.no
Dette er ingen utopi. Kartet over bebyggelsen viser at det allerede er flere boligfelt i Romeriksåsen.
Et helt annet poeng – som har fått alt for liten oppmerksomhet – er den kontinuerlige nedbyggingen av jordbruksarealer vi opplever her i landet.
Jordvernet har dessverre alt for liten status, og resultatet er at vi mister mer og mer areal som er egnet for jordbruk. Matjorden blir ganske enkelt erstattet med boliger og veier for å møte arealbehovet som presskommunene rundt Oslo opplever.
Med Statistisk sentralbyrå (SSB) som kilde vet vi at bare 3,7 prosent (12 000 km2) av Norges fastlandsareal er jordbruksareal. Hvert år forsvinner imidlertid 8000 dekar (8 km2), og ifølge SSB er det hovedsakelig den beste jorda som forsvinner. Nedbyggingen skjer overveiende i tettbygde strøk eller tett opptil disse. Da bør det ikke overraske noen at den største trusselen mot jordbruksarealer er boligbygging. Det er i denne sammenheng et tankekors at 80 prosent av nedbyggingen skjer med eneboliger som formål.
Iht. FN er det nødvendig å øke den globale matproduksjonen med 70 prosent innen 2050. Sagt på en annen måte: Norge har et ansvar, og den beste matjorda vår ligger på leire avsatt etter siste istid.
I den kommende diskusjonen om det er riktig å bygge på kvikkleire, bør vern av matjord trekkes inn som et argument mot videre nedbygging av matfatet.
geo365.no: «Hvert eneste år forsvinner store arealer med god matjord under marin grense. Dessverre skjer det uten at det skaper de store overskriftene i media, og uten at synderlig mange protester på en for landet uheldig utvikling.»
2 kommentarer
Så bra at dette viktige poenget løftes frem! Vi mangler slett ikke alternative areal enn faresoner for kvikkleire å bygge på.
Ja, la disse områdene forbli verdifull dyrkingsjord, og ikke ødelegg de viktige biotopene i ravinelandskapet med bakkeplanering!
Er enig at bevaring av jordbruksarealer er viktig, i sin største alminnelighet. Men å knytte spørsmålet til skredulykken i Gjedrum mens redningsarbeidet pågår, er ikke rette tidspunkt. Det hører hjemme som et viktig innspill når erfaring og krav ved framtidige utbygginger skal planlegges.
Forøvrig synes jeg det mest smakløse innlegg i så henseende kom like etter raset fra en som kalte seg hydrolog og var tidligere leder i Nannestad Naturvernforbund, formodentlig MDG-er. Mens et stort antall var sterkt bekymret og mange i sorg for noen som var savnet, gikk han ut i media og sa at hadde de hørt på meg i 2005, ville alle menneskelivene blitt spart. Og forventet visst at de som var sentrale i redningsarbeidet, skulle bekrefte at han hadde rett.