– Det har blitt gjort mye bra arbeid de siste årene, men det er ikke godt nok. Derfor foreslår utvalget nye grep, sa Inge Ryan, leder i ekspertutvalget som står bak NOU 2022:3 På trygg grunn, da han presenterte rapporten 28. mars.
«Før moderne tid var erosjon i vassdrag en av de vanligste årsakene til kvikkleireskred. I nyere tid er menneskelig påvirkning en av de vanligste årsakene til utløsning av kvikkleireskred.»
Illustrasjon fra NOU-rapporten av hvordan forebyggende tiltak kan redusere kvikkleirerisikoen.
Setningene er hentet fra rapporten. De forteller alt om alvorlighetsgraden av å bygge på leirgrunn. Derfor, men også i lys av at det går to-tre leirskred per år, og at det har gått liv tapt ved en rekke tidligere leirskred, er det underlig at en katastrofe som gjerdrumskredet må til for at samfunnet skal våkne. Det er på denne bakgrunnen vi må forstå forslaget om «nye grep».
Utvalget har lagt frem en grundig rapport på mer enn 200 sider og berører forskjelligartede temaer som blant annet årsaker til kvikkleireskred, risikoen relatert til kvikkleireskred i Norge, kostnadene ved forebygging av kvikkleireskred, dagens arbeid med kartlegging av kvikkleirerisiko, risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) som verktøy for å kunne identifisere og håndtere naturfare, fysiske sikringstiltak for å hindre skred, utdanningsbehov, samt bruk av teknologi for å forstå skredfare.
Skred kan unngås
Kvikkleireskred kan unngås, heter det i rapporten. Hvis dette er riktig, er det ensbetydende med knallhard kritikk mot det geotekniske miljøet. Det har som kjent gitt godkjenning til utbyggingen på Gjerdrum, den verste leirskredkatastrofen i moderne tid, og som også har feilet i sine analyser ved flere andre anledninger.
Ekspertutvalg har funnet årsaken til skredet i Gjerdrum
I sin presentasjon av rapporten og spørsmålsrunden etterpå var da også utvalgets leder veldig tydelig når det gjaldt at kvikkleireskred kan unngås. Trusselen om nye leirskred som tar liv er overhengende, ifølge utvalgslederen.
– Det er et potensial for større ulykker enn Verdalsraset i 1893 og Gjerdrum-skredet i 2020, påpekte Ryan. Nå er altså visjonen at leirskred med skade på mennesker skal unngås.
Nasjonal handlingsplan
Utvalget anbefaler en nasjonal handlingsplan som inneholder blant annet følgende punkter:
Ansvar: Aktørenes ansvar skal bli tydeligere.
Kartlegging: Kart og datagrunnlag skal forbedres. Sikkerhetsnivået i kjente kvikkleiresoner skal bli avklart.
Fysisk sikring av eksisterende bebyggelse: Bevilgningen til sikringstiltak skal økes kraftig. Nødvendig vedlikehold skal bli ivaretatt.
Ny utbygging: Det skal sikres at utbygging skjer i tråd med kravene til sikkerhet, både i planfase og anleggsfase, samt at sikkerheten opprettholdes over tid.
Overvåking av erosjon og andre terrengendringer: Endringer som følge av erosjon eller uheldige inngrep skal identifiseres som grunnlag for oppfølging i form av detaljkartlegging og sikring.
Kunnskap og kompetanse: Alle aktører med ansvar for forebygging skal ha nødvendig kjennskap til faren for kvikkleireskred. Kunnskapsgrunnlaget for forebygging av kvikkleireskred skal forbedres, inkludert læring av hendelser.
Behov for kartlegging
Basert på at ekspertutvalget mener det ikke er god nok oversikt over risikoen knyttet til kvikkleireskred i Norge, blant annet med bakgrunn av at det fortsatt er store områder som mangler detaljerte løsmassekart, anbefaler det å utvikle en ny generasjon kvikkleirekart med langt større presisjon enn i dag, og hvor stor faren er i disse områdene.
«Ambisjonen må være å få komplett dekning med tilstrekkelig detaljerte løsmassekart under marin grense,» mener utvalget. Det betyr i så fall økte bevilgninger til Norges geologiske undersøkelse (NGU). Det er der vi finner kompetanse på kartlegging. Det er imidlertid NVE og Miljødirektoratet som bevilger midler og som derfor bestemmer hvor og i hvilken detalj det skal kartlegges.
Behov for kunnskap
Utvalget påpeker også at det er behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget og fagkompetansen for arbeid med kvikkleire, samt at forskningen bør styrkes ved et tematisk forskningsprogram for kvikkleire. Ikke nok med det, utdanningen må også styrkes for å dekke behov for økt kompetanse innen både geoteknikk og andre naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige fag.
Det er påfallende at geologi ikke nevnes eksplisitt, men ser ut til å falle inn under sekkebetegnelsen «andre naturvitenskapelige fag».
Utvalget ber spesifikt om at det utdannes flere geoteknikere på masternivå. Videreutdanning for alle som arbeider med planlegging eller praktisk arbeid i kvikkleireområder, bør også styrkes, ifølge utvalget.
Vil ta tid
Det har allerede gått mer enn ett år siden skredet i Gjerdrum. Og flere år vil gå før det skjer noe med tryggheten. Det er derfor mange som bor på kvikkleire som fortsatt ikke har noen grunn til å føle seg trygg.
Konsekvensen må altså være at det ikke settes i gang nye utbyggingsprosjekter på kvikkleire før de viktigste punktene i handlingsplanen er implementert.
Nullvisjonen som NVE ikke deler
«Flertallet i utvalget mener at Norge bør ha en nullvisjon,» kan vi lese på side 11, og på side 12 lyder overskriften «Skred kan unngås».
Ryan understreket dette poenget i spørsmålsrunden og mener det fullt ut er realistisk hvis alle tiltakene som utvalget foreslår gjennomføres.
Vi forstår det slik at Lars Harald Blikra, seksjonssjef i Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE), er på linje med mindretallet i ekspertutvalget og altså ikke ser nødvendigheten av en nullvisjon. I artikkelen «Sjikanerer og skaper unødig usikkerhet» uttaler han at «vi må akseptere risiko når vi bor i et land med bratte fjell og daler, og at «det er umulig å gardere seg 100 prosent mot naturfarer».
Det er å håpe at NVE revurderer denne oppfatningen etter NOU-rapporten. For hvem vil, når vi nå vet at geoteknikerne ikke kan garantere at bygging på kvikkleire kan være trygt, bosette seg i et område der det er fare for kvikkleireskred?
I samme artikkel kan vi lese at Blikra «påpekte at vi i dag har et strengt regelverk med hensyn på ny bebyggelse, og at det derfor ikke er nybygg som er problemet i geofaresammenheng, men gammel bebyggelse». Vel, Gjerdrum-bebyggelsen må vel kalles nybygg? Det er også under planlegging flere utbygginger på kvikkleire. BANE Nor sin utbygging i Moss er sågar allerede i gang, og i Drammen ser det ut til at kommunen presser frem utbygging av boliger, barnehage og helsebygg midt oppå kvikkleiregrunn.
Nullvisjonen må også sees i lys av at «av mer enn 2300 kjente kvikkleiresoner er det identifisert om lag 1000 soner med høy risiko der sikkerhetsnivået bør avklares».
– Vi må bli bedre på forebygging. Folk skal føle seg trygge i egne hjem, understreket olje- og energiminister Terje Aasland i sin kommentar under fremleggelsen av rapporten.
Mer penger
Utvalget foreslår at NVEs bevilgninger til sikring mot flom og skred økes fra 300 millioner til 1,5 milliarder hvert år.
Rapporten sendes nå ut på offentlig høring.
NOU-utvalgets handlingsplan i seks punkter.
1 kommentar
Dessverre bommer utvalget. De har rett i at fokuset bør være på å bedre kartleggingen. Problemet er at det er den geologiske kunnskapen som er manglende, og derfor er kartleggingen upresis. Det kreves bedre forståelse av de geologiske prosessene som styrer kvikkleiredannelse og skred for å bedre kartleggingen.
Flere bygningsingeniører som er gode til å dimensjonere sikringstiltak vil ikke være løsningen for å forbedre kartene.