Den tidligere lederen ved Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk ved NTNU påpeker at det er lettvint å kritisere oljeselskapene for å holde liv i forbruket av fossilt brennstoff, men mener det er forbrukerne som sørger for behovet.
I dag skal Den nasjonale forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknologi (NENT) ta opp debatten på et møte. Dette skjer etter at rektor Dag Rune Olsen ved UiB nylig ba komitéen vurdere oljeforskning og etikk.
NENT vil trolig ikke komme med et standpunkt i saken allerede i dag.
– Vi bør brenne mindre olje og gass
Kleppe håper NENT kan gi en skikkelig vurdering av om det tas nok hensyn til den miljømessige siden av å dekke verdens energibehov.
– Jeg er enig i at vi bør brenne mindre olje og gass, men først må vi finne alternativer. Det er vanskelig å se at det skal skje en revolusjon raskt nok til at vi kan slutte å forske på petroleumsutvinning. Vi må tilfredsstille behovet, sier han.
Debatten rundt de etiske aspektene ved petroleumsforskning har vokst den siste tiden ved Universitetet i Bergen.
Kritikerne mener forskningen bør styres mot langsiktige mål, fremfor å optimalisere industrielle problem.
– Jeg registrerer at det har vært en god og engasjert debatt rundt de etiske aspektene rundt fossilt brennstoff. I den debatten har NENTs egne forskningsetiske retningslinjer vært trukket inn. Vi lurer på hvordan NENT selv mener at de etiske problemstillingene skal håndteres, sier rektor Dag Rune Olsen til På Høyden.
Etterlyser flere fagmiljø i debatten
Geologiprofessor Allan Krill ved Institutt for geologi og bergteknikk er kritisk til utvinning av oljesand, men synes det er greit at NTNU samarbeider med Statoil så lenge en del av midlene blir brukt til forskning på alternative løsninger.
Han synes også det er merkelig at saken ikke debatteres mer.
– Det er påfallende lite debatt her på universitetet. Jeg synes det er rart at petroleumsforskningen og samarbeidet mellom NTNU og Statoil ikke blir kommentert av miljøet på Dragvoll. Dette har blant annet svært interessante samfunnsøkonomiske perspektiver, sier han.
LES OGSÅ: Musestille om oljesand ved NTNU
9. desember i fjor signerte NTNU-rektor Gunnar Bovim den nye samarbeidsavtalen med Statoil. Samme dag beskrev han avtalen i sin blogg.
«Vi skal satse spesielt på økt utvinning fra gass- og oljebrønner; oppbygging av forskning og utdanning innenfor petroleumsfagene – særlig innen seismisk tolkning og petrofysikk; miljølaster på marine strukturer og analyse og behandling av store datasett.»
Vil ha kostnadseffektivisering
Ifølge Bovim styrker avtalen sentrale deler av universitetets satsingsområde innenfor petroleum- og offshorerelaterte fag.
Tidligere denne uken ga Bovim en kort redegjørelse for sitt standpunkt i debatten i et intervju i Universitetsavisa:
– NTNU har ikke som primærmål å gjøre Statoil bedre. Men vi har som mål å gjøre energiprosessene så rene og så kostnadseffektive som mulig. Om vi øker utvinningsgraden i en oljebrønn, kan den gå lenger før neste brønn må bores. I verden står kullkraft for tretti prosent av verdens energiutvikling, og hele førti prosent av elektrisiteten. Kanskje skal vi ha som mål å bidra til at verden blir uavhengig av kullkraft innen 2050. Det vil gjøre verden bedre. Men ja – jeg ser at dilemmaet er der. Det må vi leve i, sa rektoren.
Viktige penger
I Oslo har Studentparlamentet ved UiO tatt standpunkt for at universitetet ikke skal drive med forskning som øker eller forlenger petroleumsutvinning, ifølge Forskerforum.
Studenttinget ved NTNU har diskutert saken, men har foreløpig ikke tatt et offisielt standpunkt. Leder Elena Bogen Slydal utelukker ikke at problemstillingen kan bli et tema for Studenttinget.
– Det er bra at denne diskusjonen kommer opp nå. Miljøet er et viktig aspekt, men vi skal ikke være så skinnhellige at vi hevder at alle pengene oljen gir Norge ikke betyr noe for oss, sier Jon Kleppe.