Tidlig i april var eventyret over. Loke Marine Minerals gikk konkurs.
– Vi har vært på jakt etter kapital lenge. Vi fikk et brolån fra våre sentrale aksjonærer. Men vi lyktes ikke med å hente ytterligere kapital. Derfor hadde vi ikke noe annet valg, uttalte adm.dir. Walter Sognnes til Dagens Næringsliv.
Siden selskapet ble stiftet i 2019 har Sognnes og hans kolleger jobbet med teknologiutvikling knyttet til leting og utvinning av dyphavsmineraler. Forretningsstrategien involverte to geografiske områder og to typer mineralforekomster: manganrike noduler i Stillehavet og polymetalliske skorper i norsk økonomisk sone.
I begge områder har uforutsigbare rammevilkår gjort det vanskelig for selskaper som ønsker å lete og utvinne de marine ressursene. Dette rammet også Loke.
I internasjonalt farvann har relevante aktører lenge ventet på at Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA) skal ferdigstille regelverket («the mining code»), men den nye generalsekretæren har uttalt at dette fortsatt kan ta noen år. Konsekvensen kan bli at selskaper vender ryggen til ISAs autoritet, og heller velger å lene seg på et amerikansk lovverk.
I Norge ble den ventede konsesjonsrunden for havbunnsmineraler brått stanset i desember i fjor.
Den viktigste eiendelen i Lokes konkursbo er de to dyphavsminerallisensene i Clarion-Clipperton Zone (CCZ) i Stillehavet, UK1 og UK2, eid av datterselskapet UK Seabed Resources (UKSR). CCZ regnes som verdens største nodulfelt, og innenfor de to lisensene var ressursene estimert til 750 millioner tonn malm med 8, 10 og 1,4 millioner tonn av hhv. kobber, nikkel og kobolt.
For å sette disse tallene i perspektiv, var den globale kobberproduksjonen i 2024 ca. 23 millioner tonn. Ressursen er større enn verdens største uutviklede nikkelforekomst på land. Lisensene inneholder nesten fem ganger den globale koboltproduksjonen i 2024. Sognnes har tidligere uttalt at nåverdien av selskapets fullskalaplan for lisensene er mer enn 30 milliarder amerikanske dollar.
Blant budgiverne for UKSRs lisenser finner vi Lokes grunnleggere og TechnipFMC, som er én av Lokes eiere. Også Greenpeace skal ha vist interesse, angivelig som et markedsføringsstunt.
Mining.com, som refererer til Financial Times, opplyser at det kommende salget er av sikkerhetspolitisk interesse for Storbritannia, og at myndighetene ved behov kan gripe inn i auksjonsprosessen. Fra deres side er det ønskelig at lisensene kontrolleres av et britisk selskap.
Dette kan gi britiske TechnipFMC en fordel i budrunden, men det kan ikke utelukkes at Loke-grunnleggerne også kan få ta del i et fremtidig eierskap all den tid de to partene allerede har hatt et flerårig samarbeid gjennom Loke.
Spørsmålet er nå hvem som vinner lisensene – og hvorvidt en ny konstellasjon, kanskje et «Loke 2.0», også vil vende blikket mot norsk sokkel igjen.