8. februar rammet et skred E6 ved Morskogen langs Mjøsa nord for Eidsvoll, da en bergskjæring ovenfor en lokalvei løsnet og dro med seg 1 500 kubikkmeter jord- og steinmasser ned på nordgående felt av europaveien.
Ytterligere 2 500 kubikkmeter masser ble i tillegg tatt bort i det påfølgende sikringsarbeidet. Veien var stengt i fem dager.
Statens vegvesen oppnevnte et uavhengig ekspertutvalg ledet av professor emeritus Bjørn Nilsen ved NTNU, og utvalget har nå avgitt sin rapport. Den avdekker kritiske svikt i ingeniørgeologisk oppfølging og gir konkrete anbefalinger for å styrke fremtidig vegbygging.
Skredet ble utløst fra en fjellskjæring som består av en 7 – 8 meter bred hylle for en lokalvei ca. 20 meter over E6, med ytterligere 10 meter skjæring opp til naturlig terreng.
En avgjørende feil var at den øvre delen av skjæringen ikke ble vurdert som en del av den totale 30 meter høye strukturen. Dette førte til mangelfull geologisk kontroll under bygging, og overgangen til det naturlige terrenget ovenfor ble oversett.
Synlige sprekker ble oversett, stabilitetsberegninger ble ikke utført og i forbindelse med befaring etter skredet ble kun 3 av 11 sikringsbolter funnet, noe som kan indikere prosjekteringsfeil (for korte bolter) eller utførelsesfeil (feil vinkel).
Ekspertutvalget er også tydelig på at bemanningen for ingeniørgeologisk oppfølging i byggefasen var utilfredsstillende. En nyutdannet ingeniørgeolog var alene om oppgaven vedrørende prosjektering av sikring i skjæringen over lokalveien.
«Berggrunnsgeologien er generelt ganske kompleks, men etter ekspertutvalgets mening ikke mer kompleks enn at faren for utglidning hvor skredet gikk burde vært identifisert ved normal ingeniørgeologisk oppfølging av sprengningsarbeidene.»
Utvalgets konklusjon peker på flere svikt: mangelfull ingeniørgeologisk oppfølging, fravær av uavhengig kontroll, og manglende helhetlig vurdering av skjæringen. Disse faktorene tillot ustabile geologiske forhold å gå uoppdaget.
Årsaker til raset
- Mangelfull ingeniørgeologisk oppfølging mht. vurdering av stabilitet og sikringsbehov i byggefasen.
- Mangelfull oppfølging/ egenkontroll av utført sikring og manglende uavhengig kontroll under bygging i byggefasen.
- Skjæringen fra E6 og opp til terreng ovenfor skjæringstopp ble ikke behandlet som en helhet.
- Mulig medvirkende årsak kan ha vært feil i sikringsutførelse (kun spor av 3 av 11 bolter etter skredet).
Utløsningsårsak
At skredet kunne gå 12 år etter at bergskjæringen ble sprengt ut, tilskrives en forvitret glideflate med et tynt belegg leirmineraler, som ved tilgang på vann og oksygen kan ha fått redusert friksjon/styrke.
Kilde: Ekspertutvalgets rapport
Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland erkjenner alvoret i hendelsen og takker utvalget for deres solide arbeid. Hun lover å gjennomgå anbefalingene for å endre rutiner og sikre bedre kontroll av veiskjæringer.
Hendelsen har likhetstrekk med skredet som gikk over E18 ved Larvik i 2019. I begge tilfeller ble en sikret europavei rammet av skred, og i begge tilfeller kunne liv ha gått tapt.
For å forhindre lignende hendelser anbefaler utvalget flere tiltak. For det første må kontinuerlig og kompetent ingeniørgeologisk oppfølging under sprengningsarbeider prioriteres for å oppdage ustabile forhold i tide. Ansvarlige geologer bør ha minst 5–6 års erfaring.
Skjæringer med hyller, som ved Morskogen, må behandles som en helhet, og overgangen til naturlig terreng krever spesiell oppmerksomhet. Utvalget foreslår også bruk av 3D-geomodeller basert på dronefoto eller laserskanning for bedre sprekkekartlegging, samt avansert stabilitetsovervåkning for usikre skjæringer.
Videre anbefales presiseringer i vegnormaler og veiledere om krav til slike skjæringer.
Vedrørende lærdom fra hendelsen i Larvik, påpeker utvalget at planlegging og bygging av de to strekningene ble utført til omtrent samme tid. Følgelig var ikke erfaringer og anbefalinger fra Larvik-rapporten tilgjengelig ved prosjektering og bygging av E6 Morskogen. Nilsen ledet også ekspertutvalget som undersøkte årsakene til Larvik-skredet.