– Vi har samlet inn mye data, økt den geologiske forståelsen betydelig og påvist områder som kan være interessante for bergindustrien, forteller Jan Sverre Sandstad.
Sandstad er koordinator for leteprogrammet «Mineralressurser i Nord-Norge» (MINN) som Norges geologiske undersøkelse (NGU) har drevet gjennom 2011-2014, og nå gjør han opp status etter fire år med målinger, feltarbeid, analyser og tolkninger.
Det var tidligere næringsminister Trond Giske som bevilget 100 millioner kroner for at NGU skulle kartlegge mulige mineralressurser i håp om at gruveindustrien skulle ta i bruk dataene og lete etter nye forekomster.
Sandstad var sannspådd da han i 2010, rett før oppstarten på programmet, var helt sikker på at det ville bli funnet nye mineraliseringer (GEO 08/2010; «Malmleting i nord»). Noen kjente mineraliseringer har blitt modnet frem, og flere nye har blitt påvist. Nå vet han derfor med stor sikkerhet at det i Nord-Norge foreligger en mengde muligheter der bergindustrien kan satse. I tillegg har flere av de eksisterende gruvene fått supplert sin egen database som grunnlag for framtidsplanlegging.
Legger et viktig grunnlag
Dessverre ligger bergindustrien – ikke med brukket rygg – men litt i dvale pga. fallende metallpriser. Interessen NGU merket de to første årene av programmet har forduftet (GEO 08/2014; «Kraftig redusert leteareal»).
– På verdensbasis er det en nedgang på 25 prosent i letebudsjettene, og dette har selvsagt påvirket gruveselskapene aktivitetsnivå her hjemme også, sier Sandstad som tror det hadde blitt gjort nye funn av metaller hvis selskapene ikke hadde trukket seg ut.
Sandstad er likevel fornøyd med den jobben som er gjort av et stort team av NGU-geologer, samt både master- og doktorgradsstudenter. At flere studenter har fått sin utdannelse gjennom MINN-programmet ser Sandstad for øvrig på som en nyttig bieffekt.
– Kort oppsummert har vi økt den geologiske forståelsen i mange områder, og på den måten lagt til rette for at andre kan finne og avgrense mulige kommersielle forekomster.
Programkoordinatoren minner om at det ikke er NGUs oppgave å lete etter nye, kommersielle forekomster. NGU skal i stedet peke på områder som kan være interessante for bergindustrien. Derfor har oppgaven vært å skaffe til veie data som selskapene kan jobbe videre med.
Det er prospektørenes oppgave å studere detaljene og påvise eventuelle drivverdige forekomster. Geologene og geofysikerne ved NGU har derfor jobbet på regional skala.
– Vi har samlet inn høyoppløselige geofysiske data fra luften (både helikopter og fly), gjort detaljerte geokjemiske undersøkelser, drevet feltarbeid med innsamling og datering av steinprøver, samt brukt mye tid på tolkningen av dataene, forteller Sandstad, som selv har vært mye i felt gjennom perioden.
Sandstad er spesielt godt fornøyd med at omtrent 75 prosent av de tre nordligste fylkene nå er dekket med forskjellige former for fly- og helikoptergeofysikk.
– Det var dette målet vi satte oss underveis, og nå kan vi konstatere at vi har dekket det meste av Nord-Norge med denne type data.
På litt sikt er målet en dekningsgrad på 100 prosent. Da vil vi være like gode som våre naboer – svenskene og finnene.
Kartografi: NGU
Ikke bare gull
Interessen for gull gir de store overskriftene i lokalmedia når NGU lander ute i distriktene med mannskap og utstyr. Men metalljakten dreier seg om langt mer enn det edle metallet. De geologiske rammebetingelsene i Nord-Norge gjør at geologene også ser etter jern, kobber, nikkel, zink og platinametallene. Noen industrimineraler, så som grafitt, apatitt, karbonater og kvarts, står også på listen. Det samme gjør enkelte byggeråstoffer.
– Vi tar utgangspunkt i det geologiske kartet, den geologiske forståelse vi har opparbeidet og de metallfunnene som er gjort i Norge, Sverige og Finland, forteller Sandstad.
Flere av metallforekomstene i våre naboland er av spesiell interesse. Det gjelder for eksempel gull i Finland som ligger i skjærsoner som kan strekke seg inn i Finnmark. NGU har også fattet spesiell interesse for en trend med nikkelmineraliseringer som kan fortsette inn i Karasjok-området. Her vil det bli gjort ytterligere undersøkelser for å berede grunnen for interesserte gruveselskaper.
– Eksemplet vedrørende gull i skjærsoner viser tydelig at det bare er gjennom god geologisk forståelse av berggrunnen at vi kan finne ut hvor vi skal konsentrere innsatsen og velge ut hvilke typer geofysiske målinger vi skal gjøre.
Geofysikken er altså helt avgjørende. Den sveiper over store områder på kort tid og forteller geologene hvor det er gode muligheter. Men uansett er det helt nødvendig å følge opp med feltarbeid for å verifisere at eventuelle anomalier faktisk kan assosieres med interessante mineraliseringer. Sandstad viser til funn fra geofysiske data som viste seg å ha absolutt null interesse etter at geologene hadde inspisert det aktuelle området. Det som de første trodde kunne være nikkel-kobber-mineraliseringer, viste seg ved inspeksjon kun å være rustsoner med spredte jernsulfider.
Sandstad viser også til at det kun er i noen arkeiske og neoproteroziske bergarter at det kan bli funnet drivverdige jernforekomster. Syd-Varanger driver på arkeisk malm, og de flymagnetiske målingene indikerer andre områder i Sør-Varanger hvor det kan være interessant å lete. Jernmalmen som Rana Gruber utvinner er omtrent to milliarder år yngre, og gjennom MINN har andre områder i Nordland og Troms med tilsvarende jernforekomster blitt undersøkt ytterligere. Derfor har NGU nå mye bedre kunnskap om mulige jernforekomster i Nord-Norge enn den som forelå for mer enn fire år siden.
Sandstad trekker også frem kobber i Finnmark som et godt eksempel på at MINN gjør en forskjell. I Repparfjord har Nussir gjennom et grundig arbeid påvist Norges største kobberforekomst i paleoproterozoiske, metasedimentære bergarter. Men NGU har vist at det kan være mer, både i nærheten av Nussirs leteområde og i tilsvarende bergarter i Alta-Kvæangen-vinduet hvor liknende kobbermineraliseringer er kartlagt.
– Grafitt er et av industrimineralene som er av stor interesse. Både i Vesterålen og på Senja, hvor Skaland Graphite (LNS) driver en grafittgruve i dag, er det kjente mineraliseringer med høy-kvalitet, grovkornet flak-grafitt. Resultatene fra de geofysiske målingene fra MINN-programmet viser at det er gode muligheter for ytterligere forekomster, forteller Sandstad.
Gjennom MINN-programmet ser NGU også på kobber-sink forekomster i gamle kisdistrikt ( se etterfølgende artikkel).
Usikker fremtid
Det opprinnelige MINN-programmet tok altså slutt ved utgangen av 2014. Men jobben fortsetter basert på ytterligere bevilgninger over statsbudsjettet.
– For 2015 fikk NGU 20 millioner kroner for å fortsette i Nord-Norge. Regjeringen bevilget også 10 millioner for at vi skal gjøre tilsvarende arbeid i Sør-Norge.
– Vi tror at vi kan fortsette med kartleggingen noen år til, slik at vi får bygget opp en skikkelig kunnskapsbase som vil være nyttig for næringsutviklingen i mange tiår framover. I fjor høst inviterte næringsdepartementet seg selv på et seminar for å øke sin egen kunnskap om mineralleting generelt og MINN spesielt. Det er et godt tegn, mener Jan Sverre Sandstad.
Det fremtidige arbeidet vil endre noe karakter. Etter hvert som de regionale undersøkelsene blir ferdige, vil NGU gjøre mer detaljerte studier i de mest lovende provinsene, samt gå dypere ned i berggrunnen for å få en bedre geologisk forståelse. Det siste kan de oppnå ved bruk av fly-gravimetri, transient EM og seismikk. Samt boring. Det siste er et sterkt ønske fra prosjektkoordinatoren.
For øyeblikket er bergverksnæringen i en bølgedal pga. lave metallpriser. Men alle vet at verden trenger mineraler. Alle vet derfor også at det vil komme bedre tider, og ved at regjeringen fortsetter bevilgningene til overordnet ressurskartlegging, vil Norge stå godt rustet den dagen gruveselskapene igjen banker på døra.
Kartografi: NGU