Den ca. 500 g tunge sølvstuffen fra gruvene i Kongsberg ble solgt for 360 000 kroner under auksjonen ved Skanfil Auksjoner / Christiania auksjoner tidligere i mai. Den hadde på forhånd blitt vurdert til 80 – 100 000 kroner.
Sølvstuffer fra Kongsberg er et yndet samlerobjekt, og de fleste naturhistoriske museum med respekt for seg selv har kongsbergsølv i sine samlinger. Norsk Bergverksmuseum har anslått at det totalt kan ha blitt solgt mer enn 50 000 stuffer fra gruvene i løpet av 335 år med drift (1623 – 1958).
Det aller meste av malmen gikk i smelteovnen og ble støpt om til mynter og barrer, men mange av de estetisk flotteste malmfragmentene ble bevart og solgt.
Mye av årsaken til at sølvet fra Kongsberg har vært – og fortsatt er – populært, skyldes dets særpreg og kvalitet.
I motsetning til de fleste andre forekomster i verden, opptrer mesteparten av sølvet på Kongsberg i gedigent (metallisk) form. Mye av sølvet ble utkrystallisert i hulrom i dypet, noe som blant annet har gitt opphavet til det unike trådsølvet.
Kongsbergsølvets internasjonale status kan til dels forklares med at det gjennom flere århundrer med hentet ut store mengder av rent sølv som ble tatt vare på. En annen årsak er distribusjonen.
Mange stuffer ble solgt til eller gitt i gave til eliten, inkludert de kongelige. Sølvet ble dermed distribuert til en rekke kongehus og til diplomater og eminente personer rundt om i verden. Vi vet for eksempel at både Frankrikes Ludvig den femtende (1715 – 1774) og Russlands Peter den store (1682 – 1725) var mottakere av slike gaver.
Opp gjennom århundrene har sølvet skiftet eiere gjentatte ganger gjennom arv, salg, gaver og premier (og tyveri). I kombinasjon med at kongsbergsølvet er nokså unikt i kvalitet og utseende, forklarer dette hvorfor stuffene i dag er globalt utbredt.
geo365.no: Kongsbergsølvet – en sann globetrotter