Industrien i Europa står klare for å ta utfordringen med å bidra til at EU når sine klimamål. Nå ber vi politikerne om at det samme lederskapet som er blitt vist i utviklingen av fornybar energi – også brukes til å muliggjøre CO2-fangst og- lagring (CCS).
Slik avsluttes et brev til EU-kommisjonen og EU-medlemmenes energiministere, signert av blant annet flere olje- og gasselskaper og store industriaktører i Europa, skriver Norsk olje og gass.
– CO2-fangst og -lagring er den løsningen vi kjenner i dag som mest effektivt vil kutte tilstrekkelig med utslipp, samtidig som man ivaretar utvikling og vekst i industrien, til lavest mulig kostnader for samfunnet, sier internasjonal direktør i Norsk olje og gass, Erling Kvadsheim, som er blant avsenderne.
Utfordringen i dag er blant annet at det nesten ikke finnes CCS-prosjekter under planlegging. Se boksen under.
Hvis vi antar at et gjennomsnittlig lagringsprosjekt utgjør 1 million tonn CO2 per år, må det bygges 50 lagringsanlegg per år i 10 år for å nå opp i et volum på 500 millioner tonn CO2 per år. Til sammenligning er økningen i utslipp fra 2016 til 2017 på 610 millioner tonn.
20 lagringsanlegg per år er mye. Tatt i betraktning av at det i dag knapt nok bygges ett eneste anlegg per år.
Verdt å reflektere over.
Økt utvinning viktigst
Ifølge en oversikt fra Det globale CCS-instituttet (GCCSI) er det i dag 37 fullskalaprosjekter i planleggings-, bygge- og driftsfasen. GCCSI påpeker at tilveksten av nye fullskalaprosjekter er svært lav, og at antallet slike prosjekter under planlegging går nedover. I 2010 var det 69 fullskalaprosjekter i planleggings- og byggefasen, mens det i 2016 bare var 20.
Det er 17 fullskala CO2-håndteringsanlegg i drift og fire prosjekt under bygging i verden i dag. GCCSI antar at prosjektene under bygging blir satt i drift i løpet av 2018. Videre antar GCCSI at fem andre prosjekter, herunder det norske fullskalaprosjektet, vil være i drift i første halvdel av 2020-tallet.
Prosjekter i drift eller under utvikling inkluderer CO2-fangst fra kullkraftverk, gasskraftverk, stålproduksjon og raffinering av oljesand og lagring både på land og under havbunnen, samt bruk av CO2 til økt oljeutvinning. Tre fjerdedeler av prosjektene for fangst og lagring av CO2 i drift har en inntektskilde fra salg av CO2 til bruk i økt oljeutvinning. Kilde:(Prop. 85 S (2017-2018)
Det er med andre ord ikke bekymringen for økte utslipp som driver «CO2-lagring» framover. Historien viser at det kun er prosjekter med økonomisk gevinst som er liv laga.
HALFDAN CARSTENS