Slike ambisjoner krever en klar strategi, og nå har landets ledende institusjon for geologisk kunnskap lagt sin strategi for hvordan disse målene skal oppnås i løpet av de neste fem årene.
Norges velstand skyldes langt på vei våre geologiske ressurser (olje, gass, mineraler, bergarter, grunnvann, grunnvarme, godt jordbruksareal) som vi i økende grad har tatt i bruk opp gjennom historien. Ressursene er som kjent et resultat av den geologiske utviklingen gjennom flere milliarder år. Samtidig har den geologiske utviklingen også gitt oss mange utfordringer (skred, tunnelproblemer) når samfunnets infrastruktur planlegges og bygges, og vår egen aktivitet skaper stadig nye miljøutfordringer.
NGU er landets «nasjonale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann», og nå er strategien for de neste fem årene lagt. Vi har snakket med adm. direktør Morten Smelror om hvordan NGU møter samfunnets krav til geologisk kunnskap, og om hvordan geofaglig kunnskap kan utnyttes på en effektiv og bærekraftig måte.
NGU har siden opprettelsen bistått den landbaserte mineralnæringen med både data og kunnskap. På hvilken måte vil dere hjelpe bergverksindustrien med å finne flere forekomster?
Dette gjøres ved at data og kunnskap i form av geologiske og geofysiske kart, databaser over kjente forekomster, samt geokjemiske data og fysiske prøver (borekjerner) legges til rette for industrien. NGUs databaser omfatter malmer, industrimineraler, naturstein, pukk og grus. NGU bidrar til å finne nye forekomster gjennom å videreføre de regionale kartleggingsoppgavene, samtidig som vi også driver med målrettet leting etter nye forekomster i egen regi og i samarbeid med industrien. NGU vil i de nærmeste årene satse på å utvikle 4D-modeller for den geologiske utviklingen på både provins- og forekomstnivå basert på integrering av de nevnte data med strukturgeologiske- og isotopgeokjemiske data. Vi kommer også til å delta i utvikling av en felles europeisk kunnskapsbase med fokus på mineralressurser som er under utvikling i regi av EU, med aktiv medvirkning fra EuroGeoSurveys og industripartnere.
NGU har de siste 20 årene hatt økende aktivitet på kontinentalsokkelen. På hvilke felt kan oljeindustrien forvente at dere bidrar med data og kunnskap?
NGU har ansvar for innsamling, forvaltning og formidling av magnetiske og gravimetriske data fra norske land- og havområder. NGU arbeider også med kartlegging av de øvre lagene på sokkelen, herunder hvordan sokkelen har utviklet seg gjennom de siste to-tre millioner år. I tillegg har NGU en relativt omfattende forskningsinnsats innenfor områder som er av interesse for oljeindustrien. Dette gjelder innenfor platetektonikk og manteldynamikk, paleogeografi, bassengmodellering, måling av varmestrøm, geokronologi og kildeområdestudier, samt studier av hvordan istidene har påvirket petroleumspotensialet i ulike områder av sokkelen.
NGU er den nasjonale fagmyndigheten for kunnskap om grunnvann. Dette innbefatter ansvar for kartlegging av grunnvannsressurser, den nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA), samt anvendt forskning og metodeutvikling. Som vassdragsmyndighet etter Vannressurslovens §46 skal NGU samle inn brønndata og rapporter om grunnvannsundersøkelser, samt formidle kunnskap om grunnvannet til brukere i offentlig og privat sektor.
NGU har deltatt innenfor flere ulike bistandsprosjekt på grunnvann. Den pågående implementeringen av EUs vanndirektiv er imidlertid meget ressurskrevende, og NGU har per i dag begrenset kapasitet til å involvere seg i internasjonale prosjekt på grunnvannsiden.
Vi vil ta initiativ til å få til en bedre dialog med utbyggerne og anleggsbransjen. NGU vil aktivt arbeide for at geologisk kunnskap blir lagt til grunn når nye tuneller og fjellanlegg skal bygges. Vi skal legge til rette for at eksisterende kunnskap blir gjort tilgjengelig og tatt i bruk, samtidig som vi vil samle inn nye regionale grunnlagsdata som vil være av nytte innenfor utbyggingsgeologi. I tillegg vil vi arbeide med metodeutvikling knyttet til forundersøkelser, spesielt innenfor anvendt geofysikk, samt bidra til at nye og forbedrete metoder tas i bruk av bransjen.
Framtidige miljøutfordringer må møtes med bedre kunnskap, og NGU driver med forskning og formidling av kunnskap på flere områder som kan beskrives som framtidige miljøutfordringer. Det er viktig å forstå sammenhengen mellom de naturlige prosessene i miljøet rundt oss og de prosessene som drives fram gjennom menneskelig aktivitet. For å kunne si noe om forurensing fra tungmetaller og andre grunnstoffer, må vi kjenne til de naturlige bakgrunnsverdiene i berggrunnen og løsmassene. NGU vil derfor bidra til nasjonale og internasjonale prosjekter som kartlegger forholdet mellom naturlige kjemiske variasjoner og menneskelig forurensning.
Det ligger også store utfordringer i å rydde opp i gamle synder. Regjeringen har i Soria Moria erklæringen prioritert arbeidet med å «sikre en forsvarlig håndtering av forurenset grunn etter 2005, gjennomføre en handlingsplan for undersøkelse og opprydding i forurenset jord i barnehager, lekeplasser og skolegårder, og hindre spredning av miljøgifter fra land til det marine miljø». NGU har gjennom flere år arbeidet med disse problemstillingene og har framskaffet ny og viktig viten. Det er blitt satt fokus på jordforurensning i barnehager, lekeplasser og skolegårder, noe som har resultert i en nasjonal handlingsplan for undersøkelse av og opprydding i barns lekemiljø.
Et annet sentralt tema er spredning av miljøgifter fra land til sjø, der bygningsmassen i byområder er en viktig aktiv forurensningskilde. NGU samarbeider tett med andre statsetater (SFT og Folkehelseinstituttet) og kommuner. NGU har bidratt med utvikling av et nytt faglig og admistrativt system for håndtering av forurenset grunn.
I dag fokuseres det mye på miljøutfordringer knyttet til framtidige klimaendringer. NGU vil i denne sammenheng styrke sin satsing på studier av forholdet mellom klimaendringer og skred, bl.a. gjennom forskingssamarbeidet i International Center for Geohazards (ICG).
De viktigste miljøutfordringene globalt sett vil være knyttet til et stadig økende forbruk av energi og råvarer. NGU vil fokusere på økt bruk av grunnvarme som et miljøvennlig energialternativ. En sikker tilgang på råstoffer står høyt på den europeiske agendaen. Norge må innta er mer aktiv rolle når det gjelder en bærekraftig og miljøvennlig utnyttelse av mineralske råstoffer. Vi kan ikke bare overlate disse utfordringene til land langt borte, slik at vi til daglig slipper å se problemene.
Landskapet er vår viktigste turistattraksjon. Landskapet forteller en spennende historie, og denne historien vil for mange være et viktig element innenfor det som betegnes som opplevelsesturisme. NGU har bidratt – og bidrar – med geologisk kunnskap og informasjon om norske landskap på UNESCOs verdensarvliste, våre geoparkområder, samt andre områder med besøksverdige geologiske formasjoner og fenomener. NGU bistår også lokale museer og besøkssentre med kunnskap og informasjon. Tilretteleggingen og formidlingen gjøres hovedsakelig av de lokale aktørene, men NGU har også lagt ut en del informasjon på NGUs internettsider. I tillegg bidrar NGU med ulike former for publikasjoner rettet mot allmennheten.
Formidling av data og kunnskap inngår som en viktig del av NGUs kjerneaktivitet, og tilrettelegging av informasjon på NGUs internettsider er en prioritert oppgave. NGU har en egen populærvitenskapelig publikasjon («Gråsteinen») og presenterer jevnlig saker på nettstedet Forskning.no, foruten at vi bidrar i forskjellige tidsskrifter (ikke minst GEO og Geokalenderen). Vi har en målsetting om å være mer synlige i media og å delta mer aktivt i samfunnsdebatten, bl.a. gjennom kronikker og leserinnlegg i avisene.
Vi har ikke tallfestet hvor stor del av vår virksomhet som brukes til formidling av kunnskap, men publiseringsraten ved NGU er relativt høy, også sammenlignet med universitetsmiljøene her i landet. I de årlige virksomhetsplanene tallfester vi publikasjonsmål for hvert av lagene på NGU, samtidig har alle lagene utviklet egne årlige kommunikasjonsplaner som følges opp.
