Ambisiøse kuttplaner, men med hvilken effekt? Foto/illustrasjon: Equinor

Ambisiøse kuttplaner, men med hvilken effekt?

Seks ledende europeiske oljeselskaper som representerer syv prosent av verdens oljeproduksjon har offentliggjort forpliktelser om betydelig kutt i utslippene sine. Kan de utgjøre en forskjell globalt?

Shell, BP, Eni, Equinor, Total og Repsol har alle nylig offentliggjort sine planer om tiltak for å redusere sine utslipp av klimagasser. Noen har satt seg fore mer ambisiøse mål enn andre.

Dette skriver tidsskriftet Financial Times (FT, betalingsmur).

For eksempel lover spanske Repsol å levere nullutslipp på sine produkter – inkludert de som kommer ved forbruk – innen 2050. Equinor beskrev på sin side planer om 50 prosent reduksjon i karbonintensiteten per produserte energienhet (inkludert forbruk) innen 2050.

Som en del av ambisjonene vil selskapene også i større grad bevege seg inn i nye territorier; grønn energi som sol- og vindkraft, samt akselerere utviklingen av lavkarbonteknologier (inkludert CO2-lagring og produksjon av hydrogen).

Løftene varierer hva gjelder utslippsmål og når de skal nås, men trenden er likevel tydelig. De europeiske kjempene følger forpliktelsene som deres respektive regjeringer har bestemt i henhold til EUs Green Deal. For selskapenes del handler dette om samfunnsaksept og å beholde sin «licence to operate» i tiårene som kommer.

Representerer kun 7 prosent

Financial Times skriver videre at retningsendringen markerer et viktig øyeblikk i historien for selskapene og en seier for kampanjer som har målrettet industrien og utslippene det siste tiåret.

Samtidig er det viktig å merke seg at de seks selskapene kun representerer syv prosent av det globale tilbudet (ca. 100 millioner fat per dag). For eksempel produserer de to største amerikanske selskapene ExxonMobil og Chevron fire millioner fat per dag, og det har ikke kommet tilsvarende signaler om retningsendring fra denne siden av Atlanterhavet.

Ei heller er det noe som tyder på at selskapene som kontrolleres av regjeringer, som Saudi Aramco, Sonangol, Rosneft eller Petrobras vil løfte en finger for å redusere utslippene knyttet til produksjon. Deres prioritet er å maksimere inntektene til nytte for statsbudsjettene og nasjonale arbeidsplasser. Disse står dermed klare til å dekke eventuelle gap i oljeproduksjonen forårsaket av europeiske kutt.

Høy og økende etterspørsel

Men til syvende og siste er det forbrukerne som bestemmer forbruksnivået, skriver avisen.

Det internasjonale energibyråets (IEA) prognoser basert på current policies tilsier at etterspørselen vil holde seg over 100 millioner fat per dag de neste to tiårene og nå en topp i 2040. Prognoser publisert av selskapene selv indikerer tilsvarende utvikling.

Denne veksten i etterspørselen vil ikke bli direkte påvirket av grepene som de europeiske oljeselskapene nå tar. Derimot kan trenden snus om alternativer blir tilgjengelige til en rimelig pris i de landende der brutto nasjonalprodukt per capita er lave.

Og det er på dette området Equinor, Repsol og de andre selskapene kan gjøre en forskjell gjennom deres fokus på innovasjon og utvikling av lavkarbonteknologier, hevder FT. Det er også her selskapene ser muligheten for avkastning i samme klasse som tradisjonell olje- og gassutvinning.

Ikke noe av dette vil være enkelt. Bedriftene flytter bort fra virksomheter de har mestret til ukjent territorium. Men de har i det minste tatt det første steget. Nå må ikke-statlige organisasjoner revurdere strategiene sine, avslutter avisen.

X