Ikke fornøyde Norsk olje og gass, her representert ved styreleder Monica Bjørkmann under organisasjonens årskonferanse, er ikke fornøyde med regjeringens skatteforslag. Foto: Norsk olje og gass

Ikke fornøyde

Regjeringens foreslåtte tiltak for å opprettholde aktiviteten på norsk sokkel er ikke godt nok, mener bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass.

Torsdag 30. april presenterte regjeringen tiltak rettet mot olje- og gassnæringen og leverandørindustrien som følge av utfordringene koronatiltakene og en lav oljepris har ført til.

LES OGSÅ: Lanserer oljetiltak

Tiltakspakken inkluderte målrettede, midlertidige endringer i skattesystemet som skal bidra til at aktiviteten i næringen og for leverandørindustrien kan holdes oppe.

Se de konkrete forslagene til tiltak nederst i saken.

Allerede senere samme dag gikk næringen, representert ved bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass, ut og omtalte tiltakene som «ikke godt nok» og med viktige svakheter.

De skriver at svakhetene medfører at industrien vil få begrenset nytte av de midlertidige tilpasningene i skattesystemet.

– Regjeringens forslag til direkte avskrivninger vil kunne styrke likviditeten for selskapene, men virkningen av reduksjonen i friinntekten undergraver formålet med forslaget – nemlig å skape lønnsomt grunnlag for nye prosjekter og ny aktivitet, sier Knut Thorvaldsen, administrerende direktør (konstituert) i Norsk olje og gass i pressemeldingen.

Thorvaldsen sier videre at en eventuell reduksjon i friinntekten vil svekke lønnsomheten for nye prosjekter vesentlig sammenliknet med industriens egne forslag og gjøre det vanskelig å opprettholde aktiviteten på sokkelen.

Norsk olje og gass påpeker videre at friinntektforslaget vil øke den samlede beskatningen og er således ikke provenynøytralt. «Dette er svært alvorlig og overraskende i dagens situasjon.”

Regjeringens forslag til midlertidige endringer i petroleumsskatten:

  • Selskapene får utgiftsføre investeringer, inkludert friinntekten, umiddelbart i særskatten. Friinntekten reduseres fra 5,2 prosent per år de fire første årene til 10 prosent det første året. Dette gjelder for investeringskostnader selskapene pådrar seg i 2020 og 2021, og for investeringer som er omfattet av planer (PUD/PAD) som er innlevert innen utgangen av 2021 og godkjent innen utgangen av 2022, og frem til produksjonsstart. Endringene vil ikke gjelde for investeringskostnader som selskapene pådrar seg etter 2024.
  • Skatteverdien av underskudd i inntektsårene 2020 og 2021 kan utbetales.
  • Departementet vil vurdere forholdet til EØS-avtalen.
  • Regjeringen vil legge frem forslaget i en egen proposisjon for Stortinget 12. mai.

Likviditetseffekten av skatteendringene kan bety hele 100 milliarder kroner knyttet til investeringer i 2020 og 2021. Virkningen fremover vil avhenge av hvordan selskapenes investeringer utvikler seg.

LES OGSÅ: Titusener av arbeidsplasser i spill

X