Norge er et land i verden: Vi må tenke globalt

Norge er et land i verden: Vi må tenke globalt

Debatten om norsk oljepolitikk har fullstendig sporet av. Det er trist å se at billig retorikk overstyrer faktakunnskap og saklige argumenter.

Det er betydelig lettere å argumentere for idealistiske meninger når man ser bort fra fakta. Når man tillegg bor i verdens rikeste land, og ikke trenger å bekymre seg for morgendagens energiforsyning, er det lett å ta avstand fra en industri som gir verden det aller, aller meste av den energien den trenger. Dette demonstrerer geologiprofessor William Helland-Hansen tydelig i en kronikk i Aftenposten 10. august («Jeg har sluttet å tro på dine løfter om handling, Støre»).

Jonas Gahr Støre blir i kronikken utsatt for det vi vel må kalle et karakterdrap. Støre levnes ingen troverdighet, og han blir beskyldt for at han ikke har ledet Arbeiderpartiet til å bli et ledende miljøparti. Heldigvis har vår statsministerkandidat den gode egenskapen at han har evnen til å ha to tanker i hodet samtidig. Noe Helland-Hansen, på tross av sin professortittel, elegant demonstrerer at han ikke har.

Nedenfor imøtegår jeg noen av påstandene (i den rekkefølgen han selv presenterer dem) i kronikken:

«Vi må slutte å lete etter olje og gass. Vi må slutte å dele ut letelisenser i rekordfart. Vi må slutte å planlegge for å hente opp mer petroleum enn det vi allerede har – 15, 20 og 30 år og lenger frem i tid. Det er ikke plass til flere petroleumsreserver. En betydelig del av det som allerede er funnet, må bli i bakken dersom vi skal nå klimamålene.»

Her gjøres det en grov forenkling. Om Norge reduserer sin olje- og gassproduksjon, har dette ingen betydning for det globale bildet, hullet etter oss vil bli tettet av andre. Ganske enkelt fordi det er et overskudd av olje i verden i dag, grunnet OPEC-landenes egenpålagte begrensninger. Likeledes er det store ressurser med skiferolje i USA som kan erstatte norsk produksjon.

Kort sagt: Vi må tenke globalt

«Vi har nytt godt av oljeinntektene i over 50 år. Vi har 12.000 milliarder kroner på bok, vi tjener mer på rentene av Oljefondet enn fra inntektene på sokkelen, og vi har reserver til å produsere frem til 2070. Men for Arbeiderpartiet er dette ikke nok.»

I tilfelle Helland-Hansen ikke har fått det med seg, norsk oljepolitikk dreier seg om langt mer enn inntekter. Det dreier seg om 220 000 arbeidsplasser, over hele landet, arbeidsplasser som ikke lar seg erstatte like lett som en professor kan skifte forskningsfelt.

Kort sagt: Vi må ha flere tanker i hodet samtidig

Se også ytring i Stavanger Aftenblad signert olje- og energiminister Tina Bru.

«Verden trenger norsk olje og gass i fremtiden, sier dere. Hvis det er noen som skal produsere den siste oljen, er det Norge. Fordi den er den reneste. Ja, den er så ren at Russland, Saudi-Arabia, Iran, Venezuela, Nigeria og alle de andre selvfølgelig må stille bakerst i køen. Derfor må vi «utvikle og ikke avvikle». Hører du ikke, gode Jonas, hvor hult dette klinger, skjønner du ikke hvorfor ungdommen brøler mot deg? At et av verdens aller rikeste land gjør alt det kan for å forlenge petroleumsalderen.»

Lyder det «hult» at Norge har verdens reneste produksjon? Det er to grunner til at norsk sokkel har lavere CO2-utslipp enn de aller fleste (om ikke alle) andre land: 1) elektrifisering, og 2) forbud mot fakling. Er det ikke bedre at verden produserer olje der den gir minst utslipp? Det kan umulig være Helland Hansens mening at norsk olje blir erstattet av canadisk skiferolje? Akkurat dette poenget burde være et avgjørende poeng – sett med miljøvernbevegelsens egne øyne – for å lete etter mer, for deretter å produsere «ren» olje.

Det kan da heller ikke være bedre at totalitære regimer innen OPEC+ (med et lemfeldig forhold til demokrati, menneskerettigheter, miljø og klima) får inntektene som kunne tilfalt Norge, og at disse landene samtidig sørger for større utslipp enn vår produksjon ville gitt. Her er det en skikkelig kortslutning.

Kort sagt: Vi må tenke globalt

«Hvem vil reise til klimatoppmøtet i Glasgow til høsten med et slikt budskap i kofferten? Hvor er ledertrøyen i den internasjonale klimapolitikken? Og hvem skal kunne snu seg hurtig i energipolitikken hvis ikke søkkrike Norge skal klare det?»

Men det er jo nettopp det vi gjør: el-biler, el-sertifikater, fangst og lagring, vindkraft på land, vindkraft i havet, inkludert subsidier over en lav sko.

«Jeg tror mange i Arbeiderpartiet innerst inne nok mener vi bør slutte å lete etter mer olje. Men jeg tror dere er for feige til å ta de tøffe avgjørelsene, avgjørelser som kanskje ikke er populære blant trofaste velgere.»

Feige? Det dreier seg om arbeidsplasser. Med fastlønn livet ut, trygt forankret på universitetet, er det lett å glemme at Norge trenger industriarbeidsplasser, og heldigvis ser det ut til at Arbeiderpartiet, til forskjell fra Helland-Hansen, har to tanker i hodet samtidig.

«Aker BP har nettopp fullført boringen av brønnen Stangnestind [denne brønnen ble boret i sommer og fant kun små ikke-kommersielle mengder med gass] i en av de mest omstridte lisensene i Barentshavet Sørøst, tildelt i 23. konsesjonsrunde, runden som var grunnlaget for klimasøksmålet som ble behandlet i høyesterett i fjor høst. Et enda mer grotesk eksempel er pandemi-skattepakken som ble vedtatt i Stortinget i april i fjor. Her sikret Arbeiderpartiet flertall for et enda større tilskudd til næringen enn regjeringspartiene.»

Å bore i Barentshavet sørøst, hvorfor er det grotesk? Jeg kaller dette forsimplende retorikk, enkle påstander uten noen som helst begrunnelse. Prospektet strakk seg inn på russisk side, og i beste fall kunne denne brønnen funnet olje og gass i enorme mengder. Utbyggingen av et gigantfelt på grensen mellom Norge og Russland kunne gitt et skikkelig oppsving for Finnmark. Men det er langt fra Bergen til Kirkenes, og Vestlandet har jo allerede fått sitt.

«Vi produserer daglig to millioner fat med olje, gass og kondensat fordelt på 90 olje- og gassfelt på norsk sokkel [det korrekte tallet er fire millioner o.e.]. Olje- og gassressursene vi alt har funnet, vil produsere iallfall til 2070 og sannsynligvis lenger. Dette sammen med fremtidig produksjon fra letelisenser som årlig legges ut, vil bidra til et varmere og villere klima.»

Som om Norges produksjon alene er ansvarlig, og som om utslippene i verden blir mindre om vi her hjemme gir opp denne industrien. Det motsatte er jo tilfellet (som forklart ovenfor). Miljøbevegelsen må begynne å tenke globalt, og gjerne ta tak der det monner. Fakling, for eksempel Fakling. Den aller største elefanten i rommet»), det fakles mer gass i verden enn det produseres fra norsk sokkel, noe som resulterer i CO2-utslipp (1,5 milliarder tonn per år] som er 30 ganger større enn Norges utslipp av CO2 (50 millioner tonn). 

Det er også et poeng at norsk naturgass bidrar til reduserte CO2-utslipp. I Storbritannia er for eksempel den viktigste årsaken til nedgangen i CO2-utslipp at gass erstatter kull. Og fordi Norge produserer mer gass enn olje, er vi blitt en gassnasjon i tillegg til å være en oljenasjon. En avvikling av norsk gassproduksjon vil derfor føre til økte CO2-utslipp så lenge ikke alternativene er på plass, og det vil ta tid.

Kort sagt: Vi nå ha flere tanker i hodet samtidig

«Dette er Arbeiderpartiets politikk. Fine ord om karbonfangst- og lagring, havvind, grønn skipsfart, sirkulærøkonomi og elektrifisering av bilparken er lettere å snakke om, mens elefanten i rommet, fortsatt leting etter olje og oljeproduksjon langt frem i tid, lar dere være i fred.»

Igjen, elefanten i rommet er verdens samlede forbruk av fossile brensler. Norges bidrag til verdens olje- og gassproduksjon er mindre enn to prosent. Vi må derfor ikke innbille oss at det betyr noe hva vi gjør. All reduksjon av norsk olje- og gassproduksjon vil bli erstattet «over natten» av produsenter som bare klør i fingrene etter å tjene mer på sin olje. Det er også verdt å minne om at vind- og solkraft i dag kun utgjør 1,4 prosent av verdens energiforsyning. Det vil ta svært lang tid å øke dette volumet så det monner. I mellomtiden må verden brenne olje og gass for at hjulene skal gå rundt.

Kort sagt: Vi må tenke globalt

«Arbeiderpartiet kunne vært et ledende miljøparti, men ble det ikke.»

Vi har allerede fire «ledende miljøpartier», som kappes seg imellom om den beste retorikken og de mest ødeleggende forslag for landet: MDG. Rødt, SV og Venstre, og vi trenger vel knapt flere. Arbeiderpartiet har heldigvis flere tanker i hodet samtidig, noe miljøbevegelsen til stadighet viser at den ikke har.

X