Det er betydelig lettere å argumentere for idealistiske meninger når man ser bort fra fakta. Når man tillegg bor i verdens rikeste land, og ikke trenger å bekymre seg for morgendagens energiforsyning, er det lett å ta avstand fra en industri som gir verden det aller, aller meste av den energien den trenger. Dette demonstrerer geologiprofessor William Helland-Hansen tydelig i en kronikk i Aftenposten 10. august («Jeg har sluttet å tro på dine løfter om handling, Støre»).
Jonas Gahr Støre blir i kronikken utsatt for det vi vel må kalle et karakterdrap. Støre levnes ingen troverdighet, og han blir beskyldt for at han ikke har ledet Arbeiderpartiet til å bli et ledende miljøparti. Heldigvis har vår statsministerkandidat den gode egenskapen at han har evnen til å ha to tanker i hodet samtidig. Noe Helland-Hansen, på tross av sin professortittel, elegant demonstrerer at han ikke har.
Nedenfor imøtegår jeg noen av påstandene (i den rekkefølgen han selv presenterer dem) i kronikken:
«Vi må slutte å lete etter olje og gass. Vi må slutte å dele ut letelisenser i rekordfart. Vi må slutte å planlegge for å hente opp mer petroleum enn det vi allerede har – 15, 20 og 30 år og lenger frem i tid. Det er ikke plass til flere petroleumsreserver. En betydelig del av det som allerede er funnet, må bli i bakken dersom vi skal nå klimamålene.»
Her gjøres det en grov forenkling. Om Norge reduserer sin olje- og gassproduksjon, har dette ingen betydning for det globale bildet, hullet etter oss vil bli tettet av andre. Ganske enkelt fordi det er et overskudd av olje i verden i dag, grunnet OPEC-landenes egenpålagte begrensninger. Likeledes er det store ressurser med skiferolje i USA som kan erstatte norsk produksjon.
Kort sagt: Vi må tenke globalt
«Vi har nytt godt av oljeinntektene i over 50 år. Vi har 12.000 milliarder kroner på bok, vi tjener mer på rentene av Oljefondet enn fra inntektene på sokkelen, og vi har reserver til å produsere frem til 2070. Men for Arbeiderpartiet er dette ikke nok.»
I tilfelle Helland-Hansen ikke har fått det med seg, norsk oljepolitikk dreier seg om langt mer enn inntekter. Det dreier seg om 220 000 arbeidsplasser, over hele landet, arbeidsplasser som ikke lar seg erstatte like lett som en professor kan skifte forskningsfelt.
Kort sagt: Vi må ha flere tanker i hodet samtidig
Se også ytring i Stavanger Aftenblad signert olje- og energiminister Tina Bru.
«Verden trenger norsk olje og gass i fremtiden, sier dere. Hvis det er noen som skal produsere den siste oljen, er det Norge. Fordi den er den reneste. Ja, den er så ren at Russland, Saudi-Arabia, Iran, Venezuela, Nigeria og alle de andre selvfølgelig må stille bakerst i køen. Derfor må vi «utvikle og ikke avvikle». Hører du ikke, gode Jonas, hvor hult dette klinger, skjønner du ikke hvorfor ungdommen brøler mot deg? At et av verdens aller rikeste land gjør alt det kan for å forlenge petroleumsalderen.»
Lyder det «hult» at Norge har verdens reneste produksjon? Det er to grunner til at norsk sokkel har lavere CO2-utslipp enn de aller fleste (om ikke alle) andre land: 1) elektrifisering, og 2) forbud mot fakling. Er det ikke bedre at verden produserer olje der den gir minst utslipp? Det kan umulig være Helland Hansens mening at norsk olje blir erstattet av canadisk skiferolje? Akkurat dette poenget burde være et avgjørende poeng – sett med miljøvernbevegelsens egne øyne – for å lete etter mer, for deretter å produsere «ren» olje.
Det kan da heller ikke være bedre at totalitære regimer innen OPEC+ (med et lemfeldig forhold til demokrati, menneskerettigheter, miljø og klima) får inntektene som kunne tilfalt Norge, og at disse landene samtidig sørger for større utslipp enn vår produksjon ville gitt. Her er det en skikkelig kortslutning.
Kort sagt: Vi må tenke globalt
«Hvem vil reise til klimatoppmøtet i Glasgow til høsten med et slikt budskap i kofferten? Hvor er ledertrøyen i den internasjonale klimapolitikken? Og hvem skal kunne snu seg hurtig i energipolitikken hvis ikke søkkrike Norge skal klare det?»
Men det er jo nettopp det vi gjør: el-biler, el-sertifikater, fangst og lagring, vindkraft på land, vindkraft i havet, inkludert subsidier over en lav sko.
«Jeg tror mange i Arbeiderpartiet innerst inne nok mener vi bør slutte å lete etter mer olje. Men jeg tror dere er for feige til å ta de tøffe avgjørelsene, avgjørelser som kanskje ikke er populære blant trofaste velgere.»
Feige? Det dreier seg om arbeidsplasser. Med fastlønn livet ut, trygt forankret på universitetet, er det lett å glemme at Norge trenger industriarbeidsplasser, og heldigvis ser det ut til at Arbeiderpartiet, til forskjell fra Helland-Hansen, har to tanker i hodet samtidig.
«Aker BP har nettopp fullført boringen av brønnen Stangnestind [denne brønnen ble boret i sommer og fant kun små ikke-kommersielle mengder med gass] i en av de mest omstridte lisensene i Barentshavet Sørøst, tildelt i 23. konsesjonsrunde, runden som var grunnlaget for klimasøksmålet som ble behandlet i høyesterett i fjor høst. Et enda mer grotesk eksempel er pandemi-skattepakken som ble vedtatt i Stortinget i april i fjor. Her sikret Arbeiderpartiet flertall for et enda større tilskudd til næringen enn regjeringspartiene.»
Å bore i Barentshavet sørøst, hvorfor er det grotesk? Jeg kaller dette forsimplende retorikk, enkle påstander uten noen som helst begrunnelse. Prospektet strakk seg inn på russisk side, og i beste fall kunne denne brønnen funnet olje og gass i enorme mengder. Utbyggingen av et gigantfelt på grensen mellom Norge og Russland kunne gitt et skikkelig oppsving for Finnmark. Men det er langt fra Bergen til Kirkenes, og Vestlandet har jo allerede fått sitt.
«Vi produserer daglig to millioner fat med olje, gass og kondensat fordelt på 90 olje- og gassfelt på norsk sokkel [det korrekte tallet er fire millioner o.e.]. Olje- og gassressursene vi alt har funnet, vil produsere iallfall til 2070 og sannsynligvis lenger. Dette sammen med fremtidig produksjon fra letelisenser som årlig legges ut, vil bidra til et varmere og villere klima.»
Som om Norges produksjon alene er ansvarlig, og som om utslippene i verden blir mindre om vi her hjemme gir opp denne industrien. Det motsatte er jo tilfellet (som forklart ovenfor). Miljøbevegelsen må begynne å tenke globalt, og gjerne ta tak der det monner. Fakling, for eksempel («Fakling. Den aller største elefanten i rommet»), det fakles mer gass i verden enn det produseres fra norsk sokkel, noe som resulterer i CO2-utslipp (1,5 milliarder tonn per år] som er 30 ganger større enn Norges utslipp av CO2 (50 millioner tonn).
Det er også et poeng at norsk naturgass bidrar til reduserte CO2-utslipp. I Storbritannia er for eksempel den viktigste årsaken til nedgangen i CO2-utslipp at gass erstatter kull. Og fordi Norge produserer mer gass enn olje, er vi blitt en gassnasjon i tillegg til å være en oljenasjon. En avvikling av norsk gassproduksjon vil derfor føre til økte CO2-utslipp så lenge ikke alternativene er på plass, og det vil ta tid.
Kort sagt: Vi nå ha flere tanker i hodet samtidig
«Dette er Arbeiderpartiets politikk. Fine ord om karbonfangst- og lagring, havvind, grønn skipsfart, sirkulærøkonomi og elektrifisering av bilparken er lettere å snakke om, mens elefanten i rommet, fortsatt leting etter olje og oljeproduksjon langt frem i tid, lar dere være i fred.»
Igjen, elefanten i rommet er verdens samlede forbruk av fossile brensler. Norges bidrag til verdens olje- og gassproduksjon er mindre enn to prosent. Vi må derfor ikke innbille oss at det betyr noe hva vi gjør. All reduksjon av norsk olje- og gassproduksjon vil bli erstattet «over natten» av produsenter som bare klør i fingrene etter å tjene mer på sin olje. Det er også verdt å minne om at vind- og solkraft i dag kun utgjør 1,4 prosent av verdens energiforsyning. Det vil ta svært lang tid å øke dette volumet så det monner. I mellomtiden må verden brenne olje og gass for at hjulene skal gå rundt.
Kort sagt: Vi må tenke globalt
«Arbeiderpartiet kunne vært et ledende miljøparti, men ble det ikke.»
Vi har allerede fire «ledende miljøpartier», som kappes seg imellom om den beste retorikken og de mest ødeleggende forslag for landet: MDG. Rødt, SV og Venstre, og vi trenger vel knapt flere. Arbeiderpartiet har heldigvis flere tanker i hodet samtidig, noe miljøbevegelsen til stadighet viser at den ikke har.
5 kommentarer
Det sies ofte at Vi må ha flere tanker i hodet samtidig, men i alt for mange tilfelle kan det se ut som om hodet har vært helt uten tanker -ikke minst i miljøsaker.
Det burde i alle fall være klart at det et forburket av olje og gass som produserer det aller meste av CO2 utslippet,- ikke produksjonen. Det er utrolig naivt å tro at den norske oljeprodusksjonem (ca 1.5% av den globale) vil føre til redusert forbruk.
Nå er både det globale oljeforbruket og oljepriosen stigende og det vil gjøre det løsomt å produsere fra mer forurensende olje andre steder i verden.
Store deler av Afrika og Asia er helt avhengig av olje og det vil også være vanskelig å intodusere elbiler -både på grunn av de store batteriene, men elbiler krever strøm for å kjøre. Noen land vil måtte importere olje eller kull for å lage strøm hvis de skulle ha elbiler. Store deler av verden har ikke noe alternativ til fossil energi og de vil rammes sterkt av redusert oljeproduksjon og veldig høye oljepriser. Sol, vind og bølgeenergi vil kunne bidra med miljøvennlig energi mer trolig ikke nok i tett befolkede områder. Kjernekraft er nok løsnigen som gir mye kraft på et lite areal.
Det virker som de finnes veldig få i ledelsen i miljøorganisasjonene som har noen bakgrunn i naturfag. De er preget av ideologi og lite rasjonalitet.
Velskrevet innlegg, Halfdan! Men du er som å høre en seilskuteskipper på slutten av 1800-tallet fortelle at vi bør bygge flere seilskuter, bejublet av matroser og dekksgutter, like før dampskipene tok over. Professor Helland-Hansen skriver IKKE at vi skal slutte å bruke «seilskuter». Han vil at vi skal slutte å bygge nye. Den økonomiske risikoen er for stor.
IPCC-rapporten forteller oss det. Det er «unequivocal» at våre utslipp har varmet verden og det veldig raskt. Der av følger at nye utslipp vil fortsette å varme kloden.
Men du har helt rett; vår produksjon betyr relativt lite og hvis den faller bort så har andre overkapasitet til å tette hullet. Det er det samlede forbruk og utslipp i verden som fører til oppvarmingen, og som, hvis verden følger IPCCs veikart, må lede til kraftig vridning fra fossil til fornybar energi. Deri ligger risikoen.
Som du sier har vi overkapasitet allerede, og faller forbruket 10, 30 kanskje 50% de nærmeste ti-årene så kan vi fort sitte med skjegget i postkassa! Leting i områder med 10, 15 kanskje 30 års ledetid før produksjon er økonomisk risikosport der den norske stat bærer største byrden. Johan Castberg og Wisting har breakeven estimert til 45 og 67 $/fat og kan fort bli tapsprosjekter. Selv Goliat er vel knapt økonomisk.
Helland-Hansen har tydeligvis forstått risikoen knyttet til fallende forbruk.
IEA har skjønt det. De har konkludert med at forbruket av fossil brensel må falle så raskt at vi allerede har funnet de ressursene vi trenger.
Kineserne har forstått det. Av de ti største produsentene av solpaneler er syv kinesiske.
IPCC og klimaekspertene forteller oss det.
Og hvis du ikke tror på disse så «follow the money». Investorene på Wall Street har forstått det; de ser framover og har sendt olje- og oljeserviceselskaper til bunns og fornybarselskaper til topps. ExxonMobil har på få år falt fra 1ste plass til 35te plass på listen over verdens mest verdifulle selskap. Apple, nr. 1 på listen, hadde for ti år siden kvalisert til ca. 60ende plass.
Kanskje er det også dette som får ExxonMobil til å legge ut for salg eierandeler over hele verden og nylig kjøpt skifergass i USA og heller prioriterer å betale utbytte?
Men den norske stat skal altså fortsette å investere i prosjekter med betydelig økt risiko på grunn av verdens respons på klimaendringen! Det kan bli dyre arbeidsplasser!
Nei, opprett «ringfencing» rundt områder med etablert infrastruktur og la selskapene optimalisere utvinning, inkludert leting, der vi allerede har investert milliarder. Stopp leting utenfor disse områdene, alternativt la de selskapene som er risikokåte få lov til å lete uten at staten betaler 78% gjennom refusjonsordningen.
Dette er kapitalistisk realisme og ikke miljøvernidealisme, Halfdan!
For ordens skyld, innlegget mitt stiller ikke spørsmål ved om brenning av fossile energikilder påvirker klimaet, denne sammenhengen er en premiss for denne diskusjonen. Vedrørende fallet i forbruk («10, 30 kanskje 50% de nærmeste ti-årene», som du skriver), er dette svært usikkert (slik du selv antyder). Ingen vet hvor fort overgangen fra fossilt til nytt vil gå. Og fornybare kilder er avhengig av ikke-fornybare råstoffer. Her kan det fort bli en forsinkelse, ev svært fordyrende. Det siste er nå kalt Greenflation, stigende priser på metaller og mineraler som kobber, aluminium og litium som alle er helt avgjørende for sol- og vindkraft, elbiler og annen fornybar teknologi. («Greenflation» truer det grønne skiftet: https://geo365.no/dyphavsmineraler/greenflation-truer-det-gronne-skiftet/). Ellers synes jeg nok det er litt for enkelt å si at noen har «forstått». Her har vi en ligning med veldig mange ukjente. Om IEA har skjønt det, vet jeg ikke om er riktig. De laget et scenario for hvordan vi skal komme til null. Kina er fortsatt storforbrukere av kull, men de er mye smartere enn amerikanerne som stritter i mot og lar kineserne overta «all» mineralprosessering (se IEA-rapporten om metaller). Mens amerikanerne (taper) kriger, jobber kineserne stille og forsiktig med å skaffe seg posisjoner gjennom industriell utbygging. Igjen, det med «betydelig økt risiko» er en kvalitativ betraktning som vel ikke alle er enige i, og som vanskelig (umulig) lar seg dokumentere. Det er som kjent vanskelig å spå om fremtiden. Konklusjonen min er enkel: Vi må tenke globalt, og vi må ha flere tanker i hodet samtidig.
Ja, det skulle bare mangle om ikke sammenhengen mellom klimaendringene og bruk av fossilt brensel er en premiss. Spesielt etter siste IPCC rapport er det forhåpentligvis kun et fåtall igjen som benekter dette.
Du synes å være enig i at framtidens oljeforbruk er svært usikkert. Hvor rask utfasingen til grønn energi, og eventuelt kjernekraft, vil skje er selvfølgelig ikke lett å spå. Men flere og flere forstår, inkludert Helland-Hansen, at det er betydelig risiko på nedsiden for oljeprisen. Som du sier har vi allerede i dag overkapasitet, og samarbeid mellom de største produsentene holder prisen kunstig oppe. Verden er i endring og vi kan ikke lenger projisere at det som var god forretning før vil bli tilsvarende god forretning i framtiden. Utviklingen i inntektene til ExxonMobil de siste 15 årene illustrerer det bedre enn ord. https://docs.google.com/presentation/d/14K6AzJH3Ai1YyxkxsHEdK9ihnQ8u-lhbElOSrFPKO20/edit?usp=sharing
Det er sikkert derfor selskapet har en storstilt salgskampanje og prioriterer utbytte og nedbetaling av gjeld heller enn nye investeringer. Og jeg trenger vel ikke å minne om Equinors optimistiske kjøp av skifergass for få år siden, der de brente både fingrene og milliarder av dollar. Slikt blir det ikke arbeidsplasser av!
Du velger å fokusere i ditt svar på risikoen for at overgangen til fornybart fra fossilt kan bli forsinket på grunn av dyre råvarepriser. Og da bunner vel bekymringen i at stopp i norsk oljeleting, som er det H-H argumenterte for, kan føre til oljemangel i verden? Samtidig sier du: «Om Norge reduserer sin olje- og gassproduksjon, har dette ingen betydning for det globale bildet, hullet etter oss vil bli tettet av andre.» Hvor er logikken?
Nei, stopp leting utenom etablerte områder med eksisterende infrastruktur og utbygging av økonomisk marginale felt utenom allfarvei, som Wisting i Barentshavet. Gjør som Exxon, høste heller enn å reinvestere i nye risikofylte utbygginger.
Dermed vil statens oljeinntekter øke de neste 10-20 årene. Disse kan investeres i annen industri gjennom oljefondet eller brukes til omstilling i norsk næringsliv for å skape framtidige arbeidsplasser for våre barnebarn og de ufødte når oljeaktiviteten uansett er på hell.
Dette er ikke bare sunn økonomisk politikk. Det er også sunt for klima, det er sunt for miljøet og ikke minst, det er sunt bondevett.
…og ekspertutvalget som nettopp har vurdert Oljefondets klimarisiko har forstått det:
«Fondet bør kreve at selskaper stresstester virksomheten sin mot ulike utfall i klimapolitikken, som at Parisavtalens mål om global oppvarming på ned mot 1,5 grader nås».
Hvorfor gjøre unntak for slik risikovurdering for investeringer i Norge? Wisting og de fleste leteprosjekt vil aldri bestå en slik test.