Det er nylig gjort et særdeles interessant funn i Barentshavet. Men det det mest bemerkelsesverdige synes å være: «To EM or not to EM, that’s the question».
«Am i wrong?».
Pingvin (7319/12-1) er ikke noe stort funn. Basert på Oljedirektoratets estimater snakker vi i beste fall om nærmere 20 milliarder kubikkmeter gass. Lengre sør på norsk sokkel ville slike størrelser blitt betraktet som drivverdig. Rundt for eksempel Snøhvit, Åsgard eller Åsta Hansen ville dette vært storveis.
Det er derfor manglende infrastruktur i Barentshavet som gjør at vi kun snakker om et teknisk funn.
Men det mest spennende, så vidt jeg kan se i pressemeldingen fra Statoil, er at selskapet har testet en ny letemodell. Oljedirektoratet definerer en letemodell på denne måten: «En bekreftet letemodell kjennetegnes ved et funn som har påvist produserbar petroleum. Det er ikke en forutsetning at funnet må være lønnsomt».
Dette vil jeg tro er godt nytt for vestmarginen, og Statoil skal ha kreditt for godt geologisk og geofysisk arbeid, med eller uten EM, å ha bekreftet en letemodell i tidlig paleocen eller sen kritt sandsteiner (Torsk– eller Kveiteformasjonen). Med dette er det nå påvist hydrokarboner i et mangfold av epoker i Barentshavet. Det bør love godt for framtiden.
Dette funnet viste etter sigende ikke EM-utslag og viser vel at som alle andre indirekte hydrokarbon indikatorer at det er begrensninger. Jeg følger opp Mjelde sin kommentar 11.09.14 på geoforskning.no (EM versus seismikk) at å blindt gjette funn/ikke funn basert på EM i et nytt område blir neppe eneste rette vei for å kartlegge ressurser in nye (frontier)-områder.
Kreative geologiske konseptuelle modeller, med optimal geofysisk og geologisk data og kunnskap, kombinert med kraftfulle arbeidsstasjoner, fungerer fortsatt. Slik som Statoil har vist med denne brønnen.
SNORRE OLAUSSEN, Professor i arktisk geologi
UNIS/ARCEx
1 kommentar
Gode poenger av Snorre. Her er noen avklarende punkter/tilføyelser fra min side:
1) Norge har mange meget dyktige letegeologer, inklusiv i Pingvinlisensen. Takk og pris! Ellers hadde nok kommersiell funnrate for letebrønner på norsk sokkel de siste årene vært mye lavere enn nåværende 24%. Vi skal være stolt over den fagkompetansen vi besitter.
2) Det er kjempespennende at man har fått bekreftet en ny geologisk letemodell i Barentshavet. Det åpner for nye muligheter i nye områder. Det er bra for nasjonen.
3) Og hvis noen mot formodning skulle lure: Det er absolutt ingen tvil om at det eksisterer en flott EM anomali i tilknytning til Pingvinstrukturen. I forkant av boring så tydet det meste på at anomalien skyldtes hydrokarboner. EM modellering (gjort i forkant av boring) viser at anomalien passer med ca. 75 mmboe, noe som ser ut til å stemme bra med funnet som er gjort. Dette volumet er imidlertid dessverre ikke kommersielt der det ligger. Det indikerte EM data før boring og det indikerer EM data også etter boring.
4) Pingvinbrønnen er boret utenfor den observerte EM-anomalien, noe som er årsaken til mine uttalelser i forkant av boring. Plasseringen er sannsynligvis gjort i et forsøk på å påvise kommersielle hydrokarbonvolum (inklusiv en oljesone under gassen) og geologene i Statoil hadde helt sikkert gode grunner for sitt valg.
5) Det er imidlertid høyrisikosport å bore rett utenfor EM anomalier. Det viser publiserte empiriske data godt, men det kan sikkert likevel være gode grunner for å gjøre det. De fleste brønner som bores utenfor EM-anomalier er enten tørre eller finner kun mindre mengder hydrokarboner (som Byrkje, Heilo, Phoenix og Wisting Alternative). Det blir derfor veldig spennende å se resistivitetsloggen fra selve Pingvinbrønnen for å vurdere om observert mengde gass stemmer med resistivitetsresponsen fra EM. Jeg vil tro den gjør det, og blir overrasket om det er 15 m net pay med høy gassmetning (og dertil høy transvers resistivitet) i brønnen.
6) Når brønnen påviste gass, så ble det også sannsynliggjort at EM-anomalien updip for brønnen skyldes gass. Selv en meget tynn gassone i brønnen ville vist dette. Men vi må skille mellom mengde gass på toppen av strukturen og den mengde som er observert i brønnen og tilhørende EM responser.
7) Det jeg nå gjerne vil ha et svar på er om observert mengde gass i brønnen samsvarer med minimal EM respons ved brønnlokasjon. Det vil jo tiden vise og det blir kjempespennende å følge caset videre. I mellomtiden ser det ut som vi omsider har fått i gang en debatt. Det er bra!