– Jeg har lagt ut skrivemaskinen min på finn.no, sier Tor Veggeland med et lurt smil. Referansen går til en tidligere uttalelse om at han skulle vie seg til poesien om Wistingbrønnen var tørr. Nå vet vi altså at det ble funnet olje i jura sandsteiner, veldig grunt, bare noen hundre meter under havbunnen, presis slik han hadde antatt. Det forklarer hvorfor han får beholde «geofysiker-lisensen» – og ikke vil plage verden med dikt.
Veggeland var – som vi forstår – veldig sikker i forkant av denne brønnen. Det samme var kollega Richard Olstad og resten av Barentshavet teamet, ledet av områdeansvarlig Bente Flakstad Vold. Og ledelsen i Tullow Oils Oslo-kontor stod selvsagt last og brast med geofysikerne og geologene. De visste utmerket godt at det var gjort et solid og grundig hjemmearbeid. Men utenfor den lille kretsen av overbeviste geovitere i Tullow var mange, ikke bare skeptiske, men sterkt tvilende.
– Vi følte nesten at de andre selskapene trakk litt på smilebåndet av dette grunne prospektet, og i industrien trodde nok mange at de seismiske anomaliene var forårsaket av grunn gass, som det derfor var best unngå, forteller Per-Gustav Granholm, letesjef i Tullow Oil Norge.
For å forstå denne genuine troen på et prospekt som mange forståsegpåere stilte seg tvilende til, må vi gå tilbake til høsten 2008, den gang Spring Energy leverte sin aller første rundesøknad på norsk sokkel. Det var i forbindelse med den 20. konsesjonsrunden.
Spring blir Tullow
Spring Energy ble stiftet i 2008. I januar 2013 ble selskapet innlemmet i Tullow Oil. Det norske kontoret har ansvaret for operasjonene på norsk sokkel og utenfor Grønland. Virksomheten ledes av Roar Tessem.
Olje i grunne lag
Pressemeldingen fra Oljedirektoratet tidlig i september i år var som alltid nøktern. Men fakta kunne ikke fornektes. Med OMV som operatør hadde det blitt funnet olje i brønn 7324/8-1 med prospektnavnet Wisting Central. «Dette er det nordligste oljefunnet som er gjort på norsk sokkel, og det er foreløpig beregnet å inneholde mellom 10 og 26 millioner standard kubikkmeter (Sm3) utvinnbar olje», skrev Oljedirektoratet i en pressemelding. Oljen ligger i nedre og midtre jura sandsteiner (Realgrunnenundergruppen).
Potensialet i strukturen er altså opp mot 165 millioner fat utvinnbar olje. Ikke et stort funn i norsk målestokk (Johan Sverdrup er for eksempel mer enn 10-15 ganger så stort), men svært interessant tatt i betraktning at det ligger i et basseng hvor det ikke har vært boret før.
Operatøren gikk et skritt lengre enn Oljedirektoratet. Den startet spekulasjonene om hvor mye olje som kan ligge innenfor de to blokkene som utgjør lisens 537. OMV antyder at det kan være mellom 200 og 500 millioner fat utvinnbar olje i prospektene. OMV sier dermed indirekte at lisensinnehaverne er i ferd med å definere en ny oljeprovins på norsk sokkel.
Wisting er ikke bare det nordligste oljefunnet på norsk sokkel. Det er også det grunneste oljefunnet. Vanndypet på borelokaliteten er 398 meter, brønnen ble avsluttet på 905 meter, og reservoaret ligger under en tynn pakke med kvartære sedimenter og en enda tynnere pakke med kritt skifre.
Dette er uhørt i forhold til rådende teorier i petroleumsgeologi. For det første vil mange stille seg undrende til at det kan være et godt segl på så grunne dyp, og faren for biodegradering er alltid til stede når temperaturen er under 50-60 grader.
Gass var også en risiko, for på så grunne dyp vil volumene være alt for små til å være kommersielle.
Kritiske data
Da Spring Energy ble stiftet, ble blokkene som inngikk i 20. runde nesten umiddelbart utlyst, og fristen for å søke gikk ut samme høst. Det var bare å kaste seg på. Men hvor skulle de lete?
– Vi fattet tidlig interesse for de spennende strukturene langt nord i Barentshavet. Vi spurte oss selv om det kunne finnes kommersielle volumer av olje her, minnes letesjef Per Gustav Granholm.
Olstad og Edge-Centeret i bassengmodellering, ledet av Kristian Angaard, tok utfordringen. Nå kaller de ham bare kjøkken sjefen. Det er fordi de ved bruk av geokjemi og bassengmodellering postulerte at det nordlige Maudbassenget hadde alle muligheter for en oljesuksess. De mente at det kunne være en moden, oljegenererende kildebergart her, at den ligger i det såkalte oljekjøkkenet.
Olstad forteller at han ble inspirert av forsiden på GEO mars 2007 (GEO 03/2007; «Blekkspruter fulle av olje»), der vi ser en trias ammonitt fra Svalbard som det renner olje fra. Det var nærliggende å gjette seg til at det kunne være oljedannende skifre nord i Barentshavet. I tillegg kunne også øvre jura Hekkingenformasjonen være moden i Maudbassenget. Foreløpig er det ingen som vet hvilken formasjon som er kilden for oljefunnet på Wisting.
Geofysikerne på sin side hadde kartlagt en felle som geokjemikerne gjerne ville fylle med olje. Parallelt med tolkningen ble det utført seismisk dataanalyse som viste seg å være avgjørende. En ampli tudeanomali over det prospektet som Spring valgte å kalle Emma, men som nå heter Wisting, var spesielt interessant.
– Vi fant en fluidkontakt med godAVO-respons, forteller Veggeland, men medgir at det var litt vanskelig å tro på den på grunn av en forkastning som gikk fra det antatte reservoaret og opp til bunnen av de kvartære lagene. Sannsynligheten for at prospektet skulle lekke var stor, forteller han.
Erfaring fra tidligere brønner i Barents havet har vist at grunne reservoar har lekkasje, og at små mengder gass i reser voaret gir flotte
anomalier på seismikken. Spring ønsket å benytte flere datakilder og anskaffet derfor CSEM-data fra EMGS. De viste en klar anomali over det samme prospektet. Det forelå et klart sammenfall mellom det seismikken og CSEM-dataene viste.
– Det formelig lyste opp over strukturen, og nå begynte vi å tro at dette kunne være et interessant prospekt. Men uten CSEM-dataene hadde det sannsynligvis blitt forkastet. Det var alt for mye som talte i mot produserbar olje i denne strukturen, minnes Veggeland.
Puslespillet som ble komplett
– Å modne fram en mulighet til et prospekt vi ønsker å bore kan sammenlignes med et avansert puslespill, sier områdeansvarlig Bente Flakstad Vold.
Etter hvert som de ulike fagdisiplinene i Spring bidro med sine kunnskaper falt imidlertid alle brikkene svært godt sammen.
– Brikke for brikke ble lagt til i prosessen, teamet jobbet veldig godt sammen, og resultatet ble at vi fant olje på et unormalt grunt dyp. Så dette er en letesuksess basert på et godt integrert fagmiljø der noen tør å tenke litt annerledes, konkluderer Vold.
– Alle datatyper ble brukt og integrert i modellen, og vi modnet fram et oljeprospekt, til tross for det unormalt grunne dypet. Wisting er faktisk det prospektet jeg har vært involvert i som har hatt størst grad av konsistens i alle ledd, supplerer Granholm.
Granholm liker også godt å se at metodene og modellene fungerer, og at teamet jobber så godt og integrert sammen.
– Som letefolk er vi forberedt på overraskelser, men her kom funnet inn akkurat som vi sa, puslespillet var komplett, sier letesjefen.
Ny oljeprovins?
Resultatet av denne integrerte øvelsen var at Spring Energy søkte på blokkene 7324/7 og -8 i den 20. konsesjonsrunden. Hvor mange andre som var interessert i de samme blokkene er det bare Oljedirektoratet og Olje- og energidepartementet som vet, men resultatet var uansett at selskapet ble koblet med OMV, Idemitsu og Petoro. Senere, i 2010, har Statoil kommet inn i lisensen.
Det var stor interesse for 20. runde. Da fristen utløp i 2008, hadde 46 selskaper søkt. Dette var nesten en dobling i forhold til 19. runde. Spring kom altså inn på et tidspunkt da interessen for Barentshavet var sterkt økende.
De fleste andre selskapene baserte søknadene sine på hovedprospekter i trias som ligger på et mer «normalt dyp».
– Spring var ganske alene i lisensen om å ha det grunne reservoaret som hovedfokus. Fokus var på dypere nivåer, forteller Granholm.
– Vårt fokus på det grunne reservoaret kan jo være grunnen til at vi ble koblet sammen med de andre selskapene, legger Olstad til.
Etter funnet i jura sandsteiner har riggen blitt flyttet mot nordvest for å undersøke potensialet i de dypere reservoarnivåene i trias.
– Vi forventer vann i jura i denne brønnen, men håper på olje i trias, sier Veggeland, men kollegaen advarer mot for stor optimisme.
– Den store usikkerheten for denne brønnen (Wisting Alternative) er reservoarkvaliteten i trias sandsteiner, hevder Olstad.
Men uansett funn i trias, oljen i jura sandsteiner indikerer at Hoopforkastningskomplekset, eller Hoop-området som noen velger å si, blir en ny oljeprovins i Barentshavet.
Wisting er selvsagt spesielt morsomt for Tullow. Dette er et prospekt som Spring Energy modnet opp helt fra bunnen ved hjelp av Edge Centere i geofysikk og bassengmodellering.
– Nå som Spring Energy er overtatt av Tullow Oil er det spesielt hyggelig å kunne levere et funn på denne måten. Det er alltid bra om kjøper føler at de får valuta for pengene, og vi tror at dette gir oss et godt utgangspunkt for videre leteaktivitet i Barentshavet, legger han til.
– Mange har vært involvert i evalueringen, og vi har brukt betydelige ressurser på egne, grunne seismiske data, 3D seismiske data, EM-data og andre G&G-studier, hvorav noen av metodene har et spesielt potensial på det grunne dypet, oppsummerer Per-Gustav Granholm.
– Vi hadde ideen, vi brukte våre metoder og presenterte dette i lisensen, og det slo til. Vi fant olje. Dette var fantastisk gøy, avslutter Bente Flakstad Vold. En ny oljeprovins ser ut til å være født.