– Vi har fått denne utfordringer fra naturens side, og det er i utgangspunktet ikke mulig å unngå å bygge i områder med kvikkleire, sier Steinar Nordal, professor ved institutt for bygg- og miljøteknikk, NTNU. Nordal er én av åtte medlemmer i ekspertutvalget som ble nedsatt for å finne årsaken til kvikkleireskredet i Gjerdrum i 2020. Nylig var han til stede da utvalgets leder Inge Ryan overleverte den 170 sider lange rapporten til olje- og energiminister Tina Bru.
Rapporten konkluderer med at årsaken til skredet som gikk 30. desember 2020, er et resultat av at erosjon i Tistilbekken gjennom flere år hadde forverret en allerede dårlig stabilitet i skråningen vest for Holmen. Dette skapte en situasjon der skråningen ikke lenger var robust nok til å tåle virkningen av den våte høsten og forjulsvinteren i 2020.
Les på GEO365: Tistilbekken fikk skylden
Menneskelig påvirkning
I tidligere tider skyldtes kvikkleireskred i hovedsak naturlig erosjon. Utbygging av landarealer til bruk for blant annet boliger, næring og infrastruktur, og at stadig større og tyngre maskiner ble tatt i bruk, har ført til at de fleste skred i dag er menneskeskapt.
– Nedbygging av landskapet har gjort at årsaken til leirskred har gått fra å skyldes 100 prosent naturlig erosjon, til å bli 80 prosent menneskeskapt, sier Nordal.
Noen av skredene som kommer i kategorien «naturlig erosjon», kan også skyldes menneskelig påvirkning, men da ikke som en direkte årsak. Dette kan for eksempel gjelde aktivitet i områder utenfor kvikkleireområdet som gjennom tette flater eller terrengjusteringer endrer avrenning og vannføring.
– Vi må ha en visjon om at de store og katastrofale skredene ikke skal skje. Se på nullvisjonen om antall drepte i trafikken. Kanskje en uoppnåelig sak, men viktig å tenke på at det bør være målet, sier Nordal. Han forteller at om man har kontroll på hva som er årsaken til slike skred og håndterer dette, så vil man kunne redusere antall skred betydelig.
Les på GEO365: Må se helhetlig på kvikkleireområder
Tusentalls kvikkleiresoner
Kvikkleiren er i utgangspunktet ikke farlig å verken bygge på eller bo på, ifølge NVE. Det er først når kvikkleira overbelastes at den kan kollapse. Mange av de tettest befolkede områdene i Norge er i områder hvor det er marin leire og hvor det kan være kvikkleireforekomster. Det er ifølge NVE kartlagt over 2300 kvikkleiresoner i Norge, og det bor over 100 000 mennesker i disse sonene.
Været i seg selv skal ha liten eller ingen betydning for utløsning av kvikkleireskred. Utvasking av salt i leira er en prosess som går over flere hundre eller tusener av år, og ifølge NVE, så spiller klimaendringer heller ingen vesentlig rolle når det gjelder denne prosessen. Våtere vær kan imidlertid gi mer erosjon. Det som i den sammenheng skal være viktig for å unngå kvikkleireskred er å kartlegge hvor det er kvikkleire, følge med på elver, bekker og erosjonsprosesser, og utføre sikring der det er behov for det.
– For å redusere mulighetene for kvikkleireskred i fremtiden, så kan man ha som en opsjon å ikke bygge i de mest krevende områdene med kvikkleire, sier Steinar Nordal. Han avslutter med å si at det allikevel er sjeldent at det er i områder man har kartlagt og vurdert det går galt.