Regjeringens nye mineralstrategi lar fortsatt vente på seg. Under en konferanse i april lovet næringsminister Jan Christian Vestre at den blir lansert «veldig snart».
I mellomtiden har Høyre lansert sin egen mineralstrategi. Den ble lagt frem 9. mai av partiets leder Erna Solberg.
– Mineraler og sjeldne jordarter har de siste årene blitt satt høyere på den politiske dagsorden internasjonalt og i Norge. De to største teknologiske omveltningene i vårt moderne samfunn er det grønne skiftet og digitalisering. Begge deler forutsetter langt større mengder og spesifikke mineraler, uttalte Solberg.
Forslagene skal etter sigende sørge for at Norge kan ta en ledende posisjon innen lønnsom og bærekraftig utvinning av mineraler i Europa.
Mineralstrategien legger blant annet opp til at mineralprosjekter skal kunne behandles fortere i konsesjonsprosessen ved å kjøre flere løp parallelt, i stedet for sekvensielt.
Dette er noe bergindustrien lenge har ønsket seg, og det finnes mange eksempler på selskaper som har måttet bruke årevis på søknadsprosesser og saksbehandling og latt seg frustrere over mangelen på forutsigbarhet.
geo365.no: Frustrert over lang behandlingstid
Konkret kommer opposisjonspartiet med ti hovedtiltak for den norske mineralnæringen (se listen lenger ned i saken). Det er verdt å merke seg at ett av disse ti tiltakene fokuserer på én type metaller og én mineralforekomst: Sjeldne jordartsmetaller i Fensfeltet.
Høyre ønsker at Fensfeltet bør bli en pilot for et hurtigspor med parallellbehandling, med sikte om mulig oppstart allerede innen 2030 dersom det er kommersiell interesse.
Sjeldne jordartsmetaller (REE) ble i år nok en gang oppført på listen over råmaterialer som EU anser som kritiske – det vil si råstoffer som er av høy økonomisk viktighet og hvor det er risiko knyttet til tilgangen.
geo365.no: 34 kritiske råmaterialer
Sjeldne jordartsmetaller spiller en viktig rolle i det grønne skiftet, og enkelte av de benyttes blant annet til permanentmagneter som er nødvendige for å konvertere elektrisk kraft til mekanisk kraft og vice versa. Noe som for eksempel trengs for å drive en elektrisk bil eller generere kraft i en vindturbin.
Etterspørselen etter disse er ventet å mangedoble seg i årene som kommer. Metallene er også viktige i geopolitisk sammenheng:
– I dag kontrollerer Kina store deler av dagens verdikjeder for utvinning og prosessering av mineraler. Ifølge European Raw Materials Alliance eksporteres 16 000 tonn sjeldne jordarter fra Kina til Europa hvert år. Det er 98 prosent av EU-markedet, påpeker stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim i energi- og miljøkomiteen.
Europa har per i dag ingen egen produksjon av disse metallene. Et separeringsanlegg på Herøya skal imidlertid starte fullskala drift fra neste år.
I henhold til mineralstrategien ønsker Høyre å fremme Fensfeltet som kandidat til å være et europeisk strategisk prosjekt, slik det er definert i EUs lovforslag The Critical Raw Materials Act.
geo365.no: EU skal bli mer selvforsynte
Høyre skriver videre at de vil legge til rette for helhetlige verdikjeder for permanentmagneter med utgangspunkt i relaterte REE-metaller, samt at de vil øke kartleggingen av sjeldne jordartsmetaller i tilknytning til gamle gruver.
Ser potensial i dyphavsmineraler
Høyre påpeker at mineralstrategien er avgrenset til mineraler på land, men at de ser stort potensial for en dyphavsmineralnæring i Norge, noe som var årsaken til at de i 2019 satte i gang åpningsprosessen vedrørende dyphavsmineraler på norsk sokkel.
Regjeringen er ventet å legge frem en stortingsmelding denne våren.
Deep Sea Minerals 2023
Bergen
5. – 7. desember 2023
Fensfeltets geologi er dominert av karbonatitt, en magmatisk bergart som er dannet ved størkning av en karbonatsmelte. Karbonatsmelten har sitt opphav i en gammel kalksteinsvulkan, og det antas at Fensfeltet er Europas største forekomst av sjeldne jordartsmetaller.
NGU rapporterte i 2022 om en in-situ (brutto) verdi på hele 1 103 mrd. kroner (og potensielt 11 880 mrd. kroner!) for Fensfeltet basert på nåværende anslåtte REE-ressurser, thorium ikke inkludert.
Samme år gikk fem store organisasjoner sammen om å lansere en felles strategi for industriell satsing på utvinning og prosessering av REE ved Fensfeltet. Strategien var et innspill til regjeringens kommende mineralstrategi.
Regiongeolog i Vestfold og Telemark Sven Dahlgren har vurdert at gruvedrift på Fensfeltet trolig ligger minst 10 – 15 år frem i tid. I 2019 publiserte han en rapport som anslår et konservativt estimat på 4,9 millioner tonn TREO med berikede soner som kan holde gehalter på 3 – 5 prosent.
Det er for tiden to norske selskaper som innehar rettigheter for leting på Fensfeltet: Rare Earths Norway og REE Minerals. Ett tredje selskap, REE Exploration, fokuserer på leting utenfor feltet.
I desember 2022 meldte regjeringen med næringsministeren i spissen at de lanserer et «hurtigspor» for norske prosjekter som omfatter kritiske råmaterialer. Dette har allerede utløst ekstra midler til Norges geologiske undersøkelse (NGU) for kartlegging, og mer vil trolig følge, både til NGU og Direktoratet for mineralforvaltning.
geo365.no: Vil prioritere kritiske mineralprosjekter
Ti tiltak
Høyre foreslår blant annet:
1 En helhetlig mineralpolitikk
Høyre ønsker en helhetlig mineralpolitikk for Norge som svarer på den økte sikkerhetspolitiske, økonomiske og klimapolitiske betydningen av sikker råvaretilgang for Vesten og Norges rolle i dette.
2 Tettere internasjonalt samarbeid
Høyre forslår å intensivere det internasjonale samarbeidet for å realisere mer av norske mineralforekomster, både nordisk, med EU og transatlantisk.
3 Raskt implementere EUs initiativ om kritiske mineraler
Høyre går inn for å raskt implementere EUs Critical Raw Materials Act når den er vedtatt, noe som er i norsk og felles-europeisk interesse.
4 Mer sirkulærøkonomi
Sirkulærøkonomi er den raskeste måten å få økt tilgang på strategisk viktige mineraler. I Høyres strategi er politikk for mer og lønnsom sirkulærøkonomi for mineraler en hovedstolpe.
5 Verdens mest klima- og miljøvennlige gruver
Høyre mener Norge bør ha som ambisjon at mineralvirksomheten skal være den mest klima- og miljøvennlige i verden, og vil jobbe for at alle nye gruver i Norge kan være klimanøytrale.
6 Høye bærekraftstandarder
Høyre ønsker høyere krav for sosialt ansvarlig og bærekraftig gruvevirksomhet i Norge som bygger på internasjonale rammeverk, som for eksempel den kanadisk-utviklede standarden Towards Sustainable Mining.
7 Sjeldne jordarter og Fensfeltet
Spesielt Fensfeltet i Telemark har stort potensiale for å redusere EUs avhengighet av Kina for magnetrelaterte sjeldne jordarter som benyttes i elbiler og vindmøller. Høyre mener Fensfeltet er det mest aktuelle for å bli et europeisk strategisk prosjekt. Prosessen med å starte utvinning fra feltet bør gjøres i et hurtigspor med sikte på mulig produksjon før 2030.
8 Samordnet prosess og reelt hurtigspor
Høyre foreslår konkrete endringer av konsesjonsprosessen med parallelbehandling opp mot ulike lovverk, noe som vil korte ned tiden betydelig. I dag tar det rundt 15 år fra leting til utvinning av mineraler.
9 Kunnskapsøkning om samiske hensyn
Høyre foreslår kapasitets- og kunnskapsøkning i prosessene med reindrifta med mål om å unngå nye Fosen-saker og korte ned tiden prosessene tar. Dette har overføringsverdi til kraft- og nettutbygging.
10 Justering av virkemiddelapparatet
Virkemiddelapparatet må legge bedre til rette for helhetlige verdikjeder for mineralnæringen. Det må legges opp til raskere realisering av prosjekter, og bedre koordinering og samarbeid mellom offentlige og private aktører i Norge og Norden, særlig for tidlig fase.