Close Menu
    BESTILL Login
    Geoturisme

    Otto Tanks morene

    Av
    Professor Geir Hestmark har beriket norsk geologi med et geofunn som viser hvor og hvordan Istiden ble oppdaget.
    Illustrasjon: Otto Tanks morene Likheten med Vassrygg i Rogaland (Esmarkmorenen) er påfallende. I bakgrunnen opp til venstre ser vi restene av Rauddalsbreen, en arm av Sikilbreen lengst nord på Jostedalsbreen, der framrykningen for 270 år siden var opphavet til ryggen vi nå kjenner som Otto Tanks morene. Brearmen var betydelig større da Jens Esmark gikk her i 1823, og fronten må ha ligget like bak der morenen ligger i dag. Foto: Halfdan Carstens

    Otto Tanks morene. Det var her, midt inne i det ville fjellet mellom Oppstryn og Skjåk (Breheimen), at professor Jens Esmark i et «eurekaøyeblikk» forstod den geologiske sammenhengen mellom Vassrygg i Rogaland og ryggen rett vest for Ytste Leirvatnet i Oppland.
    Esmark forstod at begge ryggene var et resultat av isbreers framrykning (morener). Den ene ligger i lavlandet (55 m o.h.) og er 11 000 år gammel, mens den andre ligger i høyfjellet (1015 m o.h.) og bare var 70 år gammel da Esmark fant den. Altså, konkluderte professoren, måtte isbreer som lå høyt til fjells, ha nådd helt ned til havnivå i et kaldere klima.

     «Jens Esmarks oppdagelse av istider er den mest revolusjonerende vitenskapelige oppdagelse som er gjort med utgangspunkt i Norges natur.»  Geir Hestmark, Istidens oppdager¸2017

    Det er professor Geir Hestmark som har gitt navnet Otto Tanks morene til denne historiske ryggen, etter en dyktig student som Jens Esmark hadde med seg på vandringen over fjellet, og som kanskje var den første som så sammenhengen mellom de to ryggene: «Den grusryggen vi så nede ved Haukalivatn må også være en slik Gletscher-Vold».
    Esmark kunne etter fjellturen i 1823 gi en troverdig forklaring på alle flyttblokkene som lå strødd ut over det norske landskapet. Han presenterte også observasjoner om storskala nedising av landet, og hvordan breenes erosjon dannet fjorder og daler. Dertil lanserte han en astronomisk teori om hvorfor klimaet endrer seg. Ikke minst det siste var viktig på en tid da mange forskere fortsatt trodde at klimaet var uforanderlig.
    Vitenskapshistorikeren Geir Hestmark skriver i boka Istidens oppdager at turen over fjellet i 1823 var «de mest utbytterike 36 timer i geovitenskapens historie». Syndfloden kunne etter dette legges død som forklaring på hvorfor flyttblokker var vilkårlig spredt på det europeiske flatlandet.

    Koordinater:  61° 53’ 36’’N  07° 26’ 07’’E
    Et nasjonalt kultur- og naturminne Alt for lenge har verden trodd at det var en sveitser som lanserte istitidsteorien. Nå vet vi bedre. Det var den dansk/norske professor Jens Esmark som var først ute med ideen. Den kom etter en lang geologisk ekskursjon på Vestlandet som endte med en fottur gjennom det fjellområdet vi i dag kjenner som Breheimen. På vei fra vest til øst kom han til en langstrakt steinrøys som den gangen lå rett foran en av Jostedalsbreens mange brearmer. Likheten med Vassrygg i Rogaland (senere kjent som Esmarkmorenen) var slående, og geologen trakk raskt en slutning om at likheten ikke var tilfeldig. Kimen til «den viktigste naturvitenskapelige oppdagelse noensinne gjort i norsk natur» var lagt. Foran «steinrøysen» (østsiden), heretter kjent som Otto Tanks morene, ligger en sandurflate (utvaskingsflate), og bak den (vestsiden) ligger flere eskere. Alt sammen er spor etter isens og flomvannets «herjinger» for 270 år siden. I boka Istidens oppdager skriver Geir Hestmark at «kombinasjonen av morene og utvaskingsflate er nettopp hva Esmark beskriver fra Vassrygg».

    Han oppdaget istiden.

    RELATERTE SAKER

    KOMMENTER DENNE SAKEN

    Comments are closed.