Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har sammen med Høyre og Fremskrittspartiet sikret seg flertall på Stortinget om åpning for mineralvirksomhet på norsk sokkel.
Dette ble meddelt på en pressekonferanse på Stortinget tirsdag 5. desember.
Norge er dermed blant de første landene i verden som åpner for slik virksomhet (det pågår allerede letevirksomhet rundt Cook-øyene og i Clarion-Clipperton Zone i Stillehavet).
I juni la regjeringen frem stortingsmeldingen med forslaget om åpning for mineralvirksomhet innenfor et 281 200 km2 stort område i Norskehavet og Grønlandshavet.
I dette området, som blant annet omfatter spredningsryggene, finner vi mineralressurser i form av massive sulfidforekomster og koboltrike skorper.
geo365.no: Leting vil gi økt kunnskapsgrunnlag
Deep Sea Minerals 2023
Bergen
5.-7. desember 2023
Høyres Bård Ludvig Torheim sa under pressekonferansen at rammeverket har blitt skjerpet, etter forhandlinger mellom partiene og med bakgrunn i innspillene som kom i høringsrundene.
– Vi tror vi har et sterkere og bedre rammeverk for mineralgruvedrift nå. Vi har også et oppdatert kunnskapsgrunnlag.
Stortingsflertallet har blitt enige om en stegvis åpningsprosess der Stortinget skal godkjenne de første utvinningsplanene, slik det gjøres for enkelte planer i olje- og gassnæringen.
Dette har partiene blitt enige om:
Olje- og energidepartementet lyser ut spesifikke områder for utvinningstillatelser, der den første fasen er en letefase hvor private aktører kan sikre seg rettigheter.
Det skal utformes et arbeidsprogram for letefasen, og stortingsflertallet har tydeliggjort at det skal stilles krav til miljø og miljøkartlegging som en del av arbeidsprogrammet.
Planer for utvinning av dyphavsmineraler skal legges frem for Stortinget som en proposisjon før departementet godkjenner utvinningsplanen etter havbunnsmineralloven.
Staten vil sammenstille data fra egne og private kartlegginger, og etter hvert presentere et samlet oppdatert kunnskapsgrunnlag og konkrete krav for utvinning. Deretter kan aktørene levere utvinningsplaner til departementet og Stortinget for godkjenning.
Dersom strenge krav er tilfredsstilt, vil det godkjennes utvinning i enkelte områder hvor påvirkning på miljø er bærekraftig og forsvarlig.
De fire partiene mener dette er et forsvarlig rammeverk som både sikrer at miljøhensyn ivaretas i hele prosessen, at Norge får mer kunnskap om mineralforekomster, miljø og artsmangfold på dyphavet, samtidig som aktører i næringen får tilstrekkelig forutsigbarhet for å investere i en ny næring som kan bidra til stor verdiskapning i fremtiden.
Først leting
Regjeringen meldte 20. juni at de vil åpne for at private selskaper kan kartlegge (lete) for å få et bedre datagrunnlag med hensyn på ressurser, miljøparametere og miljøpåvirkningen ved eventuell fremtidig utvinning.
Ved å gjøre det mulig for kommersielle aktører å lete, vil en gjennom arbeidsprogrammene som blir fastsatt og den tilhørende leteaktiviteten, få mer datainnsamling og mer omfattende kunnskapsinnhenting, het det i stortingsmeldingen.
Parallelt med privat datainnsamling, skal kunnskapsinnhentingen også fortsette i statlig regi gjennom Havforskningsinstituttet (og Mareano), Oljedirektoratet og Universitetet i Bergen.
Regjeringen foreslo dessuten at det opprettes en målrettet og helhetlig satsing for å styrke kunnskapen om natur- og miljøparametere i dyphavet og forutsetninger for bærekraftig utvinning i regi av Norges forskningsråd.
Etter en eventuell avgjørelse om åpning, vil departementet sette i gang en prosess for å tildele letetillatelser. I denne prosessen kan leteselskapene komme med innspill til hvilke områder de ønsker å søke på. Utlysningen av arealer for leting vil skje stegvis, altså vil det kun lyses ut mindre arealer om gangen.
OED påpekte at en åpning ikke automatisk fører til utvinning. Utvinning vil bare kunne skje dersom styresmaktene mottar søknader som tilfredsstiller de kravene som er satt og utvinningstillatelser blir tildelt.
En utvinningstillatelse kan bare godkjennes om leteselskapene beviser at utvinningen kan skje på en slik måte at det tas hensyn til miljø, sikkerhet og eventuelt andre virksomheter (sameksistens).
Mer konkret må leteselskapene gjennomføre en konsekvensutredning som en del av en plan for utvinning. Regjeringen påpekte at disse prosessene vil gi stor kunnskapsinnhenting om lokale forhold.
Som forventet, vil det ikke bli mulig å få utvinningstillatelse for aktive hydrotermiske kilder, og disse vil bli vernet slik at de ikke heller kan ta skade av virksomhet i tilgrensende områder.
En flerårig prosess
Den forrige regjeringens forslag til havbunnsminerallov ble lagt ut på høring i 2017 og vedtatt i 2019. Året etter igangsatte de en åpningsprosess for mineralvirksomhet på deler av norsk sokkel.
Høsten 2022 ble konsekvensutredningen lagt frem, og frem til januar 2023 lå den ute på høring.
Store mineralressurser i verdenssammenheng
I januar slapp Oljedirektoratet ressursvurderingen for havbunnsmineraler på norsk sokkel (geo365.no: «Store tilstedeværende ressurser»).
38 millioner tonn kobber. 45 millioner tonn sink. 2 317 tonn gull. 85 000 tonn sølv. 1 million tonn kobolt.
Dette er Oljedirektoratets forventede tilstedeværende ressurser av metaller i sulfidforekomster på norsk sokkel. Metallressursene i manganrike skorper på undersjøiske fjell, kommer i tillegg.
For flere av metallene tilsvarer ressursene flere år med globalt forbruk. For eksempel utgjør de 38 millionene tonn kobber i sulfidene den globale etterspørselen for nærmere to år. Til sammenlikning kan vi også nevne at den planlagte kobbergruven i Finnmark, Nussir, har planer om å produsere 165 000 tonn kobber gjennom sin levetid. Vi kan sette tallene ytterligere i perspektiv ved å nevne at Røros Kobberverk gjennom 333 år (1644 – 1977) produserte 118 000 tonn av det røde metallet.
geo365.no: Et umettelig behov for kobber
Oljedirektoratets vurdering av dyphavsmineralressursene er riktignok bare ett ledd i en mer tids- og ressurskrevende lete- og kartleggingsprosess. For per i dag kjenner vi ikke til mange sulfid- og skorpeforekomster, og de som er og vil bli påvist, må fortsatt studeres nærmere og ikke minst kjernebores før vi kan bestemme tonnasje og gehalter med høy presisjon, som er nødvendig for å kunne fastslå økonomisk drivverdighet.