Bildet over: Utsikt nedover Reisadalen. Rasskråningene viser hvor berggrunnen består av lite omdannete skifre og sandsteiner, mens det bratte fjellet over består av skyvedekker som med stor kraft ble skjøvet inn over Troms og Finnmark i devon.
Reisadalen strekker seg fra kysten av Troms og inn i Finnmarksvidda. Gjennom dalen renner Reisaelva som gjennom millioner av år har skåret seg ned gjennom paleozoiske og prekambriske bergarter.
Sideelver fra vidda og fjellet møter Reisaelva i mange spektakulære fosser som stuper ned i dalbunnen. Berggrunnen i Reisadalen forteller en liten bit av landets geologiske historie.
Nederst ligger prekambriske gneiser og granitter, og over dem ligger et 200 meter tykt lag med senprekambriske og kambriske skifre og sandsteiner (Dividalsgruppen).
Over dem ligger igjen eldre bergarter (kvartsitter) som ble skjøvet inn over landskapet under den kaledonske fjellkjedefoldningen i devon tid. De sedimentære bergartene fungerte som et glideplan.
Dividalsgruppens bergarter forvitrer lett og danner karakteristiske rasskråninger under det harde grunnfjellet.
Det tynne laget med skifre og sandsteiner som Finnmarks skyvedekker gled over, kan følges mot sør – gjennom Sverige – helt til Oslofeltet.